Kjære folk!
Det er tredjedag jul. Det er romjul. Nå kan jeg glede jeg meg over gleden ved å kunne gjøre ingenting. Bare å være til. Være litt kone, litt mor og litt farmor mens jeg bruker mesteparten av tida på å ikke gjøre noe som helst av betydning.
Slik som hvert år har jeg gledet meg til jul, og hvert år har jeg oppdaget jeg at jeg har måttet lage mat. Mye mat. God mat, – og jeg har blitt like glad som forrige jul og jula før det, og som alle juler tidligere, for at flokken min har likt maten, spist godt og har hatt det hyggelig sammen. Selvsagt har jeg ryddet. Jeg trives jo best når det er orden rundt meg, og kjeler og stekepanner, kopper og glass, duker og bestikk steller seg jo ikke selv.
Hver jul gjenoppdager jeg altså den gammeldagse husmora i meg, og finner ut at hun har det ganske travelt. Hver jul tenker jeg på alle de gammeldagse husmødrene som har følt det slik, og på alle dem som til og med var uten vaskemaskin og støvsuger. Jeg sender til og med en takk til gud-vet-hvem for både oppvaskmaskin og kvinnekamp. Uten disse to hadde jeg ligget tynt an nå, – sannsynligvis under spisestuebordet som en sur og utslitt skurefille.
Nå sitter jeg og kjenner på den gode følelsen av at det gikk bra. Jula var fin, og jeg er en heldiggris. Akkurat slik har jeg tenkt å ha det noen dager til. Jeg skal tenke i langsomme tankerekker, eller la være å tenke på noe annet enn slikt som tilfeldigvis skulle dukke opp.
Rundt meg spiller noen Fase10, lærer seg å strikke med to farger, ser på/spiller sjakk, leker frisør eller fikler med mobilen sin mens jeg skriver om å gjøre ingenting.
Det er fint å kunne gjøre ingenting, men når jeg kjenner etter, er det jo aller finest å ha noe å drive med.
Fortsatt god romjul! Det er skikkelig bra at det er jul bare én gang å året, ikke sant?
Hilsen fra K-M
Kjære folk 