HVORDAN GIKK DET EGENTLIG?

Kjære folk!

Da jeg startet bloggen min i september, var det først og fremst fordi jeg ønsket noe å gjøre som ikke var en sånn vanlig litt-gammel-dame-ting. Jeg ville rett og slett ha en uforpliktende  hobby som jeg kunne lære noe av og drive med hjemme når jeg selv ville på dager uten migrene.

Ved årsskifter er det ganske vanlig å utføre en slags oppsummering eller vurdering. Jeg trenger jo slett ikke å skrifte for noen, men jeg hadde likevel lyst til å se hvordan det hadde gått med bloggen min i 2018. Da jeg satte meg ned for å skrive det første blogginnlegget 17. september, hadde jeg satt meg noen vage mål, først og fremst om at dette skulle bli gøy, men i tillegg noe ut fra det jeg hadde lest meg til som smart å gjøre.
Jeg hadde som mål å

  1. ha det gøy
  2. ha hjertet mitt i bloggen
  3. lære mye
  4. fortelle gode historier
  5. bruke bilder
  6. bruke bilder av meg selv
  7. vekke følelser
    I tillegg skulle det
  8. dukke opp dikt av og til
  9. komme lister, for jeg elsker lister
    og
  10. det skulle være minst 25% nynorsk

IMG_1859

Her er min oppsummering:


Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så morsomt å skrive blogginnlegg. Jeg opplever at bloggen min har gjort at jeg gleder meg enda mer over småting enn det jeg gjorde før. Jeg leser, lytter og opplever mer våkent fordi jeg hele tiden er på leting etter idéer. Det har ikke vært vanskelig å ha hjertet med i det jeg skriver. Det virker jo ganske meningsløst å skrive om ting jeg ikke bryr meg om. Jeg har også fundert litt over hvor åpen jeg bør være, og selvfølgelig blir de innerste tankene aldri delt ut i det fri. Men jeg vet jo at dersom det blir upersonlig, så blir det samtidig uinteressant. Dersom jeg er i tvil, spør jeg mannen min. Han er en utmerket grensesetter.

Om jeg har klart å fortelle gode historier, det må andre vurdere. Jeg har fortalt det jeg har hatt lyst til å fortelle, men uten å si for mye om de menneskene jeg har rundt meg. Det siste gjelder også ved bruk av bilder. De få gangene noen andre enn meg selv har dukket opp i bloggen min, har de selvsagt godkjent bildebruken. Dette mener jeg er veldig viktig. For mange, spesielt mødre og bestemødre, deler for mye som angår andre enn seg selv.

Å bruke bilder har kanskje vært den største utfordringen. Jeg vet med meg selv at jeg liker godt at det er lagt bilder til de tekstene jeg leser. Jeg liker også å vite hvordan folk ser ut når jeg leser ting de har skrevet. Kanskje det er all bruken vår av skjermer som har gjort oss til bildekonsumenter.

Jeg er ikke spesielt glad i å bli tatt bilde av, likevel har jeg lagt ut 23 bilder av meg selv. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke tenke på hva jeg hadde på meg på bildene og heller ikke på at jeg skulle ta meg godt ut. Dette gjorde det mye enklere og mye mindre farlig å legge ut bilder av seg selv. Kjære folk har i alle fall ikke blitt en jåleblogg!

Jeg har forsøkt å forbedre meg på fotografering og bildebehandling, men her har jeg nok mye å lære. Noen få ganger har det også vært helt umulig å finne bilder som passer til temaet som blir omhandlet i bloggen.

Det har dukket opp 12 dikt og jeg har skrevet 7 innlegg som omhandler eller inneholder lister. Det kommer nok mer av begge deler etter hvert.

Til nå har jeg skrevet 62 blogginnlegg (ikke verst egentlig på 3 ½ måned, synes nå jeg.) 26 av disse innleggene har vært på nynorsk. Det vil si 42% nynorsk, og det er jeg svært fornøyd med.

Den bloggplattformen jeg har valgt, WordPress, gir meg gode statistikker over hvor mange som er innom og leser det jeg skriver. NB!: Jeg får bare antallet, ikke hvem som leser. Ingen legger igjen synlige spor, hvis de ikke ønsker det selv. Tallene ser slik ut:

  • Mest leste innlegg: Migrenefortelling 2. Dette innlegget har vært lest 783 ganger.
  • Dato med flest besøk på bloggen: 22. november. Denne dagen stod det om bloggen min i lokalavisa Jarlsberg, derfor var det mange som tittet innom.
  • Antall følgere: 74 – dette er folk som har bedt om å få beskjed på e-post hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.
  • Antall besøk: 3608
  • Antall visninger: 11.521

Jeg vet at mange synes dette er noe stort tull. Noen mener at blogging er for de unge og «blonde» som kun er interesserte i å tjene penger på å vise fram seg selv. Denne tause, men ganske tydelige kritikken har jeg valgt å overhøre. Det finnes jo blogger av alle slag, fra dem med tungt akademisk innhold til blogger om trening, interiør eller matoppskrifter.

Noen har trodd at jeg tjener penger på bloggen min. Det er selvsagt ikke tilfelle. Jeg betaler derimot et månedlig beløp for å slippe uønsket reklame.

IMG_2004
Utsikt hjemmefra i dag tidlig

Min konklusjon: Det er moro å blogge, og jeg gleder meg til å fortsette med hobbyen min i 2019.

Tusen takk til dere som følger bloggen min.
Tusen takk til alle som har lest blogginnleggene mine.
Tusen takk til alle som har kommentert på bloggen og på Facebook.

Dette har vært en glede!

Hilsen fra K-M

 

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

11 kommentarer om “HVORDAN GIKK DET EGENTLIG?”

  1. HURRA for usminka og ikke-jåla blogger🥰🥰🥰🥰 Din er den første ikke-direkte-ET-tema-bloggen jeg har fulgt (slavisk, hvor morsomt et det ikke å lese yndlingsnabokonas blogg😇😇😇🥰🥰🥰). Du engasjerer; jeg er like ofte uenig som enig. Jeg liker veldig godt emnene du tar opp, de er ikke superprovoserende, men kjenner jeg kan bli både het og kald i toppen (joda, er jo Finnmarking, da🤓), men det beste med bloggen din, KM – den er ekte, selvopplevd, selvfølt, morsom, trist, dyp, og …. tør jeg bruke det…? Joa; KUL❣️
    Hold frem som du stevner!

    Liker

    1. Kjære Tone! 😍Tusen hjertelig takk for en varm og god kommentar som varmer helt inn i tårekanalene og ut i fingertuppene til nabokona di. Nå gjorde du meg veldig veldig glad! ❤️ Snart-nyttårsklem fra K-M

      Liker

  2. Hei K M
    Takk for mange gode tanker og ytringer som du har delt i høst.
    Noen til glede og noen til trøst.
    Det jeg husker som den beste tanke,
    er basusjernet 🙂 i korg med hanke.
    Håper du fortsatt tanker vil gi,
    så dager blir lyse og minner må bli.
    Mvh Erg

    Liker

    1. Tusen takk, Ragnar! 😊 Jeg har jo bestemt meg for å blogge videre utover i 2019, og det gjør godt å vite at du og en del andre setter pris på at jeg skriver. Jeg håper du får et nytt år med mange gode dager og mye glede!

      Liker

  3. Oi, jeg skvatt litt. Oppsummering? Er det slutt?! 😳😢 Men jeg skjønte fort at det ikke var det, så fint, puh! Jeg ser fram til hvert nye innlegg. Du skriver så bra, og om ordentlige ting. Mange flere, takk! 👍🏼😃😄

    Liker

  4. Jeg vil gjerne gjengi et minne fra minneboka mi i fra 1965:
    Reine tankar, gode ord skapar lukka på vår jord
    Helsing Karen-Margrethe.
    (Godt nyttår, Karen margrethe!)

    Liker

  5. Ingen dårlig oppsummering. 783 lesere av ett enkelt anlegg er slettes ikke verst. Lykke til videre. Vi trenger ujålete, ærlige og voksne «hverdagsbloggere».

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s