JULEPYNTEN SOM MÅ FRAM

Kjære folk!

Det er slett ikke all den julepynten jeg har som er verdt å felle tårer over hvis den skulle bli borte eller ødelagt. Selv om det er mye fint i «plastikk» made in China, har jeg ikke akkurat knyttet meg til noe av det, og det meste er enkelt å erstatte. Men innimellom finnes det små gullklumper med edelstener på. De glitrer og funkler like sterkt år etter år. Jeg har flere slike, men jeg vil spesielt nevne to.

Ingen av barna mine ble kunsthåndverkere, men jeg er helt sikker på at de ikke manglet hjertelag da de gikk inn i sine tidlige, kreative prosesser.

IMG_1940
Et hjerte til mamma

Det første kunstverket jeg vil vise fram er kalt «Et hjerte til mamma». Verket er fra 80-tallet, og ble overlevert fra kunstneren innpakket i gul filt. Det må legges til at den praktiske betydningen av verket har mistet sin verdi i og med at røykeloven ble innført i heimen. «Et hjerte til mamma» har dermed levd videre som julepynt i mer enn 20 år, og hører med blant eierens kjæreste eiendeler.

IMG_1939
Basusjernet

Kunstverk nr 2 er kalt «Basusjernet», og er laget etter inspirasjon fra fortellinger framført både i hjem og barnehage. Dette verket er fra midten av 80-tallet. Verkets navn viser tydelig kunstnerens noe problematiske, men sjarmerende forhold til bokstavenes rekkefølge. Kunstneren viste allerede i tidlig alder stor kreativitet når det gjaldt både farger og materialvalg. Kunstverket har i alle år hatt plass sammen med englene og porselensfuglene nærmest stjernen.

Jeg tuller ikke! Det er så viktig at foreldre og besteforeldre tar imot, henger opp og viser fram. Dette er en av grunnene til at jeg mener en rendyrket design-jul ikke hører hjemme i et hjem der det bor barn. Vi må elske alle de tovede hjertene, skeive dorullnissene og papirstjernene som kommer i hus. Vi må elske dem så høyt at vi stiller dem ut og viser dem fram, – år etter år.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s