Kjære folk
Før eg går over til eit nytt tema, avsluttar eg skriveriet om haust med eit dikt.
I dag har sola
kviskra så lågt
tett inntil øyret mitt
at eg har gått utan
solbriller og sett den
lågmælte lyssetjinga
på bognande rognebærgreiner
og gulna bjørker som
kulissar rundt
det me kallar haust
No kan eg ikkje sove
Eg høyrer stjernene
Dei syng
Eg høyrer doggdråpane.
Dei kjem listande.
Natta har sett døra
på klem, men
det er altfor tidleg
å vente
på larmen
frå morgonen
Eg kan ikkje sove
Haustdagane som var
og som kjem
held meg vaken
med born som leikar,
vakre menn med lengt i blikket
og gamle damer som dansar
med solskinet kviskrande
tett inntil øyret
Helsing frå K-M