Kjære folk!
Arbeidet og arbeidsplassen har en stor og viktig plass i menneskers liv. På arbeidsplassen opplever den enkelte vekst, mestring og fellesskap. For mange kan arbeidet bli selve meningen i en periode.
Det er dessverre også slik at altfor mange blir syke av å være på arbeidsplassen sin.
Jeg tror det her er på sin plass å sitere Arbeidsmiljølovens $1.1 punkt a:
«Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger (…)»
I det gode arbeidslivet er arbeidstakernes kompetanse den viktigste ressursen og den enkelte blir verdsatt for det han eller hun er i stand til å bidra med.
Det å være leder betyr å skulle tilrettelegge for at andre skal skape resultater og nå mål. Det kan være krevende å stå midt mellom eiernes krav om produktivitet, sparsommelighet, effektivitet og endringsvilje på den ene sida og godt samarbeid, medbestemmelse, samhold og trivsel på den andre.
En leder må selvfølgelig ha autoritet, være modig og ha makt til å beslutte. Noen ansatte kan føle at en sterk leder vil kunne true de mykere verdiene på arbeidsplassen, – og dette kan igjen gå ut over tilliten. Dette er ingen enkel balansegang.
På de fleste arbeidsplasser «sitter det mye i veggene». Det kan være både gode og mindre gode ting som har «grodd fast» der. Dette gjør at det er lett å tråkke feil allerede den første arbeidsdagen. Jeg har vært borti uskrevne regler som har fortalt at
- det er helt greit å komme for seint til møter
- her gjør vi alt slik vi alltid har gjort det, for vi har lang erfaring og vi vet best
- utviklingsarbeid er no` tull funnet opp av skrivebordpedagoger
Slike regler er sjelden uttalte, og det gjør det vanskelig å gjøre noe med, siden det ikke blir snakket om.
Noen arbeidsplasser har derfor en vei å gå før kulturen kan bygge på felles verdier og før slikt som kvalitet og respekt kan få overtaket.
Jeg har hatt gleden av å få lov til å lede kollegagrupper, ansatte og virksomheter når de har gått inn i verdiprosesser. Det har vært både utfordrende og veldig lærereikt.
Det viste seg gang på gang at når de som arbeidet sammen skulle velge seg de to verdiene som hadde størst betydning for samarbeid og arbeidsmiljø, kom to ord opp som de viktigste verdiene hver gang: Trygghet og trivsel.
Hvis arbeidsplassen ikke ble opplevd som trygg og hvis de ansatte ikke trivdes, så ville man streve med å få til effektivitet, arbeidsomhet, lojalitet og alt det andre som er viktig for å nå mål.
Etter at alle hadde vært gjennom hva som skapte trygghet/utrygghet og trivsel/mistrivsel, var det enklere å gå videre og lage gode regler for samarbeid og beslutningstaking.
Når jeg nå skal begynne å skrive om hver enkel verdi, tenkte jeg at jeg skulle starte med disse to; trygghet og trivsel.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 