Kjære folk!
For berre nokre timar sidan
bada hagen seg
i augustnatta
og eg nynna
«sov godt»
No ristar lauvet
av seg doggen
Kronblada foldar seg ut
mot dagen som kjem
og eg kviskrar
«god morgon»
Eg har skrive ganske mykje for å kunne vite kva eg ikkje skal skrive. Nokre gonger bommar eg stygt. Då blir eg slett ikkje glad.