DANS MED MEG!

Kjære folk!

Å kaste seg ut på dansegulvet alene, innebærer helt klart en risiko. Solodansing medfører stor fare for å bli sett, å se dum ut og å bli ledd av. Da jeg var ung var jeg godvenn med kroppen min, jeg slappet av og tenkte vel ikke på at jeg muligens så latterlig ut. Jeg nøt musikken som fylte rommet, kjente at kroppen ønsket å bevege seg og visste at ben, armer og resten av meg klarte å følge rytmen.

Fremdeles elsker jeg å danse alene. Det er befriende å la musikken bestemme over bevegelsene, og det er deilig å la seg rive med. Men litt gamle damer driver vel ikke med slikt. Jeg lurer på om noen synes det nesten er litt frastøtende når eldre mennesker blir så mye kropp. Er det slik at det ikke passer seg med fridans når man har passert 50? 60? 70? Like ekkelt som gamle damer i bikini? Eller i miniskjørt? Vi burde protestere, for det er deilig for alle damer å slippe seg løs i dansen, og det er ikke ekkelt for noen damer å gå i verken bikini eller miniskjørt. Hvem bestemmer slikt egentlig?

Av en eller annen grunn er det noe helt annet med pardans. Det kan vi holde på med, skamløst, uten blygsel og uavhengig av alder … hvis vi er så heldige at vi har en dansepartner da.

Jeg har vært gift med to gode menn, men jeg fant ikke noen av dem på dansegulvet. Jeg har også avfunnet meg med at det ikke er mulig å tvinge noen til å elske å danse. (Det eneste dansebildet jeg har er dette. Det er tatt for 10 år siden.)

IMG_1047

Når jeg en sjelden gang er et sted der folk svinger seg på dansegulvet, blir jeg ofte sittende med lengsel i blikket. Ingen danser jo alene. Alle er to. Jeg tror faktisk at det å danse er det morsomste jeg vet, og pardans er også kjempegøy!  Når to mennesker finner den samme rytmen og uten ord blir enige om takt og tempo, når kroppen er myk og grepet fast, da er det en opplevelse som ikke ligner noe annet.

Hjemme kan jeg danse som jeg vil. Helt alene og føle meg glad. Av og til danser jeg også sakte og tett med den kjære mannen min, for ingen holder meg så godt som han.

Og så ser vi på «Skal vi danse» sammen av og til. Det er også fint.

Trå dansen, kjære!
Dans deg varm og myk.
Trå dansen,
føl rytmen rive og slite.
Trå dansen, kjære!
Nyt at jeg
for en kort stund
er din snordukke.
Trå dansen, kjære!
For bare her
i dansen
kan du snu meg
dit du vil.

Hilsen fra K-M

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

4 kommentarer om “DANS MED MEG!”

  1. Åååå! Kjenner meg såååå igjen😱 Jeg også danser alene på kjøkkenet og stua, når gubben er på jobb😂 De eneste som kan se meg, er jo naboene (dere), og det går fint! Har en mann som ikke liker så godt å svinge seg, men som gjør meg VELDIG glad de gangene han vil.
    Men…jo eldre jeg blir, jo mer pokker gir jeg i hva andre tenker. Var nok mye mer sky før. Så jeg sier bare som William Purkey;

    You’ve gotta dance like there’s nobody watching,
    Love like you’ll never be hurt,
    Sing like there’s nobody listening,
    And live like it’s heaven on earth..

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s