JULEGÅVEYNSKJE

Kjære folk!

Når nokon spør meg kva eg ynskjer meg til jul, gjer eg kva eg kan for å gje eit godt svar. Eg reknar med at dei er som meg, dei ynskjer å gje noko mottakaren vil bli glad for. Dersom eg blir glad, vil det gjere dei glade og. Dette er ein fin runddans av positive kjensler.

Her kjem eit dikt om gåveynskjer som ikkje kan pakkast inn i glansa papir.

Fortsett å lese «JULEGÅVEYNSKJE»

DANS MED MEG!

Kjære folk!

Å kaste seg ut på dansegulvet alene, innebærer helt klart en risiko. Solodansing medfører stor fare for å bli sett, å se dum ut og å bli ledd av. Da jeg var ung var jeg godvenn med kroppen min, jeg slappet av og tenkte vel ikke på at jeg muligens så latterlig ut. Jeg nøt musikken som fylte rommet, kjente at kroppen ønsket å bevege seg og visste at ben, armer og resten av meg klarte å følge rytmen.

Fremdeles elsker jeg å danse alene. Det er befriende å la musikken bestemme over bevegelsene, og det er deilig å la seg rive med. Men litt gamle damer driver vel ikke med slikt. Jeg lurer på om noen synes det nesten er litt frastøtende når eldre mennesker blir så mye kropp. Er det slik at det ikke passer seg med fridans når man har passert 50? 60? 70? Like ekkelt som gamle damer i bikini? Eller i miniskjørt? Vi burde protestere, for det er deilig for alle damer å slippe seg løs i dansen, og det er ikke ekkelt for noen damer å gå i verken bikini eller miniskjørt. Hvem bestemmer slikt egentlig?

Fortsett å lese «DANS MED MEG!»