JULEPYNTEN SOM MÅ FRAM

Kjære folk!

Det er slett ikke all den julepynten jeg har som er verdt å felle tårer over hvis den skulle bli borte eller ødelagt. Selv om det er mye fint i «plastikk» made in China, har jeg ikke akkurat knyttet meg til noe av det, og det meste er enkelt å erstatte. Men innimellom finnes det små gullklumper med edelstener på. De glitrer og funkler like sterkt år etter år. Jeg har flere slike, men jeg vil spesielt nevne to.

Ingen av barna mine ble kunsthåndverkere, men jeg er helt sikker på at de ikke manglet hjertelag da de gikk inn i sine tidlige, kreative prosesser.

Fortsett å lese «JULEPYNTEN SOM MÅ FRAM»

SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det er ikkje alltid berre greitt. Heller ikkje, eller kanskje slett ikkje, er gleda berre glede i adventstida. Her er ei lita førjulskjensle frå rundt heimen min i går. Eg trur på at den aller finaste gleda er den som har molltonen i seg.

Sjølvsagt er det fint
med desse lysa,
men det er trist óg

IMG_1942

Fortsett å lese «SOM FROSTROSENE»

JULEGRØT

Kjære folk!

På hver eneste gård bor det en kortvokst, skjeggete fyr med rød lue. Han har god kontakt med dyrene på gården, og han passer på både på tun og i stall. Han er stort sett usynlig. Da jeg var tenåring, satt jeg like før jul en gang og snakket med bestemora til ei god venninne. Hun fortalte meg at hun hadde sett nissen. Og hvis hun satt helt stille på trammen og fulgte ekstra godt med, kunne det hende at hun fikk øye på den røde topplua hans. Like der borte. Jeg fikk aldri vite om hun tøyset med meg, men jeg tror hun hadde sett ham.

Det er denne nissen som er så glad i grøt. Hvis han ikke får grøten sin, kan han snu opp ned på det meste på gården, så det beste er å gi ham all den grøten han orker å spise.

Jeg er enig med nissen. Det skal være risengrynsgrøt, og det skal være mandel i den.

IMG_1929 (1)

Fortsett å lese «JULEGRØT»

FEM SONGAR SOM FÅR JULA FRAM I MEG

Kjære folk!

Det er festa mange juleminner til julemusikk. Her er fem julesongar som vekkjer både minner og sterke kjensler hos meg:

Julekveldsvisa
Er det ikkje rart? Same kvar me kjem frå og uansett kor gamle me er, så vert det liksom ikkje jul utan Alf Prøysen.

IMG_1936
Stjerneklar himmel over Holmestrand. 

Fortsett å lese «FEM SONGAR SOM FÅR JULA FRAM I MEG»

NÅR SØLVGUTTENE SYNGER JULA INN

Kjære folk!

Når Sølvguttene synger jula inn på NRK klokka 17:00 på julaften, da skal far ha fått på seg slipset, mor ha tatt av seg forkledet, bordet skal være dekket med de fineste tallerkenene og  julefreden skal ha senket seg i stua, men …

IMG_1938
I går gjorde Sølvguttene alt de kunne for å synge fram julestemningen hos tilhørerne i Oslo Domkirke.

Fortsett å lese «NÅR SØLVGUTTENE SYNGER JULA INN»

EI PERSONLEG LUCIAFORTELJING

Kjære folk!

Det var i 1980 og det var snart jul. Endeleg hadde eg fått fiksa dei vonde hoftene mine. Heime var fireåringen som ikkje heilt forstod kvifor mor skulle sove i det store, kvite huset. På skulen var elevane mine og førebudde juleavslutning saman med ein vikar.

I sjukesenga låg eg på avdelinga for kvithåra damer med brotne lårbein og utslitne hofteskåler. Det var slangar og posar. Det var spybekken óg. Det var Luciadagen, og eg visste at fireåringen min skulle vere stjernegut i barnehagen. Eg lengta heim.

Det gjekk i døra. Inn kom ein ung mann som berre ville seie ifrå om at lækjaren ville kome om ikkje så lenge. Det gjekk i døra att. Inn kom ei som sjekka slangane og posane før ho sprøyta noko saleggjerande inn i blodåra mi.

Då det gjekk i døra for tredje gongen på kort tid, let eg som eg sov. Då høyrde eg songen. Ikkje berre vakkert. Slett ikkje klokkereint, men strålande som sjølve stjerneskinet. Inn toga dei med kvite laken og bestefar si gamle sundagsskjorte, juleglitter og tryllestavar.

Svart senker natten seg
i stall og stue
Solen har gått sin vei,
skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Klumpen i halsen spreidde seg som svie ned mot brystet. Eg blunka og freista smile, men tårene ville fram. Eg gret. Dei kvitkledde song vidare med store, forundra auge.

Det var berre dette eine verset, – så snudde dei seg. På veg ut, starta dei songen på nytt. Bakarst gjekk ei tynn, lita jente i ein altfor stor blondebluse. Ho snudde seg i døra, kom bort til senga mi og klappa meg forsiktig på handa før ho sprang etter dei andre.

Santa Lucia

Helsing frå K-M

 

 

 

JULEGÅVEYNSKJE

Kjære folk!

Når nokon spør meg kva eg ynskjer meg til jul, gjer eg kva eg kan for å gje eit godt svar. Eg reknar med at dei er som meg, dei ynskjer å gje noko mottakaren vil bli glad for. Dersom eg blir glad, vil det gjere dei glade og. Dette er ein fin runddans av positive kjensler.

Her kjem eit dikt om gåveynskjer som ikkje kan pakkast inn i glansa papir.

Fortsett å lese «JULEGÅVEYNSKJE»

TO TING EG MÅ

Kjære folk!

Ikkje ei førjulstid utan desse to:

1. Julekort
Tradisjonen med å ynskje kvarandre god jul går langt attende i tid. I byrjinga gjekk folk frå hus til hus og banka på dørene for å ynskje god jul i heimen. Etter kvart vart det meir vanleg å skrive ei helsing som vart levert ved døra.

Fortsett å lese «TO TING EG MÅ»

JULEGAVER

Kjære folk!

Skikken med å gi hverandre gaver i den mørkeste tida av året er eldre enn jula. Romerne hadde gitt hverandre gaver i flere hundre år før de kristne begrunnet gavene med at de tre vise menn hadde hatt med seg gaver til Jesusbarnet. Senere ble gaveoverrekkelsen overlatt til St. Niclas, som igjen leverte sekken med gaver til nissefar.

Fortsett å lese «JULEGAVER»

JULEMARKED I HAMBURG

Kjære folk!

Hvis min kjære mann, som opprinnelig er tysk, virkelig skal få julestemningen på plass, må vi besøke et av de fantastiske julemarkedene i Tyskland. Jeg må si at jeg forstår ham godt, for stemningen er ganske magisk. I år er vi i Hamburg.

IMG_1922
Julemarkedet på Rådhusplassen i Hamburg. Fargerikt, stemningsfullt og absolutt nok mat og drikke. 

Fortsett å lese «JULEMARKED I HAMBURG»