Julegran – Kjære folk

LJOS I ADVENTSTIDA

Kjære folk!

I dag har mange av oss stått ute i desemberkulda, inntulla i store skjerf, med varme vottar og blanke blikk, – klare for å møte tindrande forventningar og kjensler så skjøre som gamle julekuler. Eg har kjent på at mest av alt ynskjer eg å bidra til at dei eg er glad i får ei god jul. Når alle mine har det godt, då har eg og det bra. Slik er det i kvardagen, og slik er det på festdagane.

Fortsett å lese «LJOS I ADVENTSTIDA»

SKJØR SOM EI JULEKULE

Kjære folk!

Så var denne tida her att. Me står saman ute med store skjerf, varme vottar og blanke blikk, – klare for å møte tindrande forventningar og kjensler så skjøre som gamle julekuler. I dag er det fyrste sundag i advent, og eg har starta adventstida mi med å sjå julegrana bli tend på Ål.

Fortsett å lese «SKJØR SOM EI JULEKULE»

Har etter mange tiår med bustad utanfor Hallingdal, flytta heim att til Ål. Har hatt ei mangslungen karriere i skuleverket. Er kone, mor, farmor og bonus både det eine og det andre.
Kvifor byrjar ei såpass godt vaksen dame å skrive blogginnlegg? Kombinasjonen av å vere grublande, nysgjerrig og skriveglad har skapt eit behov for å ha ei flate å uttrykkje seg på. Derfor er det stor stas når såpass mange finn glede i å lese.
Her er det lite tull og jåleri, men mange tankar om både fakta og fantasi, røyndom og draumar.