Kjære folk!
Er det fleire enn meg som har juletradisjonar som dei har fått med seg på lasset? Eg har fleire slike. Det må eg finne meg i sidan eg har gifta meg med ein innvandrar. Alle menneske, uansett kvar dei kjem ifrå, ber med seg minner, ynskjer og lengt etter noko heime ifrå. Ein av dei tinga dette medfører for meg, er at eg må ut og reise oftare og til andre stader enn det eg hadde gjort dersom eg for eksempel hadde funne meg «ein spinkel og raudhåra geiling» slik Hellbillies syng om.
No i førjulstida er reisemålet Tyskland, landet med verdas finaste julemarknader. Allereie etter at eg opplevde dette den fyrste gongen for meir enn 15 år sidan, forstod eg det godt; julepynten, Glühwein-en og dei dekorerte peparkakene skapar verkeleg julestemning.
I år har turen gått til Lübeck. Dette er ein av dei aller finaste og mest levande mellomalderbyane i heile Europa. Gamlebyen høyrer med i UNESCO si verdsarv og utgjer sjølvsagt ei vakker kulisse til den tyske jula.
Her blir alle sansane stimulerte. Det er smaksprøver på marsipan, brente mandlar og kandiserte eple rundt kvar ein sving. Den søta lukta set seg i nasehåra og frå høgtalarane er det berre julemusikk å høyre, – av og til iblanda nokre spede lirekassetonar.
Med ynskje om ei fortsatt god adventstid
Helsing frå K-M
Kjære folk 