Kjære folk!
Jeg må jo godta det jeg ikke kan gjøre noe med, – som for eksempel at det blir uvær akkurat den dagen jeg har tenkt meg på fjelltur eller at de normale aldringsforandringene i kroppen min plutselig kommer snikende. Været er uberegnelig og kroppen er ikke lenger ung og «ny». Dette må jeg godta.
Været lar jeg ligge i denne omgangen, men så var det denne alderen. Det er klart jeg prøver å opprettholde livsvaner som ikke skynder på denne aldringsprosessen, men jeg nekter å ha hovedfokus på slitasjeendringer og tap av elastisk vev.
«De gamle er unge mennesker som har blitt eldre», sier et vakkert visdomsord. Her er fem tegn på at et ungt menneske har blitt litt gammel:
- Jeg våger å gi mer og oftere litt blaffen i hva folk mener. Det er deilig, og det anbefales på det varmeste.
- Jeg irriterer meg over bråkete og uoppdragne unger. Jeg prøver å la meg overraske i stedet for å bli irritert, men innrømmer at det ikke alltid er enkelt.
- Jeg våkner av meg selv hver morgen før halv sju. Det er flott! Jeg får mye ut av dagen.
- Jeg liker best å se TV-program på det tidspunktet de er satt opp på sendeskjemaet. Er det ikke det som heter lineær-TV?
- Jeg liker best behagelige klær, – og da mener jeg VELDIG behagelige. Det er stor fare for kosebukseregime i heimen etter klokka sytten (se bilde).
Kan se det for dere hvordan dette kan komme til å bli? Ei tynn, lita skrukke som står opp før soloppgang, vasser rundt i ei gammel kosebukse, irriterer seg over alle som ikke oppfører seg slik hun synes at de skal, blir rasende når TV-program forandrer sendetid og som i tillegg gir blanke beng i hva andre synes om henne. Kjære folk!
Skjerpings, Karen-Margrethe! Her er det bare å stramme seg opp og beholde gløden og virkelysten, for de fleste av disse tegnene på alder sitter inni hodet.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 
Klokt og morsomt, – igjen! 😃👍🏼
LikerLikt av 1 person
Takk, – igjen, kjære Toril! 😍
LikerLiker