DETTE FORFERDELIGE KROPPSPRESSET

Kjære folk!

Unge jenter og gutter, som nettopp har startet på livet sitt, bekymrer seg over kroppsfasong og over hvordan de kan bli så sunne og pene som overhodet mulig. Antallet unge med spiseforstyrrelser øker, og skoleelever har angst for fellesdusjen. Det er så altfor mange unge som ikke liker kroppen sin, selv om det er alle de små særegenhetene som gjør dem nettopp til den de er. Dette er jo forferdelig, er det ikke? Men det er kanskje ikke så rart at presset på de unge er som det er. På Disney Channel, for eksempel, er jo alle de snille både vakre og syltynne, og på reklameplakatene er mange modeller retusjerte til det ugjenkjennelige.

IMG_1773

Hvordan skal litt gamle damer forholde seg til dette enorme kroppsfokuset? Kan vi i besteforeldregenerasjonen bidra slik at de unge vi har rundt oss slipper å bli en del av dette skjønnhets- og sunnhetshysteriet? Kan vi hjelpe til slik at det blir klart for alle at den viktigste oppgaven til en kropp ikke er å ta seg bra ut?

Jeg er i alle fall helt sikker på at vi må slutte å si slikt som
«Nei, nå kan jeg ikke gå i ermeløse kjoler altså, – se på disse hengete overarmene.»
eller
«Bikinisesongen er nok over for godt for min del.»
eller
«Jeg tar meg nok best ut med høyhalset genser. Halsen min er ikke akkurat et vakkert skue.»

Jeg tror heller det hadde vært fint om alle mammaer, pappaer, bestemødre og bestefedre hadde prediket følgende budskap:

Jeg har denne ene kroppen. Den er min, og den er den eneste jeg har. Hvis jeg ikke skal være inne i denne kroppen, hvor skal jeg da være? Tankene og følelsene mine holder til inne i det hodet som sitter fast på denne kroppen, og de har ingen andre steder å gjøre av seg. De bor inne i dette som er meg, og derfor har jeg ikke noe annet fornuftig valg enn å være fornøyd med det skallet jeg har fått utdelt. Derfor ønsker jeg heller ikke å se ut som noen annen enn meg selv, og derfor har jeg bestemt meg for å være glad i meg selv slik jeg er. Jeg er fin nok og jeg er bra nok akkurat slik som du er det.

Kanskje det er lurt å ta med barnebarn i fellesdusjen av og til?

Hilsen fra K-M

 

 

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: