Kjære folk!
I dag vil eg byrje med å minne om at det er FN-dagen for avskaffelse av fattigdom i dag. Å utrydde fattigdom er nedfelt i FN sitt bærekraftmål nr 1.
I 1990 levde 35 prosent av befolkninga i verda i ekstrem fattigdom. I 2013 var andelen redusert til 10,7 prosent. Det er likevel ein lang veg å gå før fattigdomen er utrydda.
For meg har 17. oktober vore ein glad dag dei siste 17 åra. Det er noko av det eg vil skrive om i dag.
Kjære folk!
Barnebarna er ein verdifull del av livet mitt, – slik det sannsynlegvis er for alle besteforeldre. Eg nyt å bu så nær at eg kan glede meg over samveret kvar einaste veke.
Ein gong på 70-talet var eg heilt sikker på at han som er bestefar til barnebarna mine, skulle bu i eit besteforeldrehus saman med meg og at me skulle ha felles barnebarngleder. Slik vart det ikkje. Eg var likevel heldig. Eg fann meg ein annan som er bestefar for sine, og no er det fint akkurat slik det er.
Kjære folk!
I dag ønsker jeg å vise fram kjøleskapsdøra mi. Det er mange nesten gamle damer som har ei slik, for dette er døra til et bestemorkjøleskap.
I 1976 skiftet jeg navn til mamma. For omtrent akkurat 15 år siden skiftet jeg navn igjen og ble hetende farmor. Før dette hadde nok jeg egentlig syntes at alle som fikk barnebarn oppførte seg ganske tussete, og jeg hadde bestemt meg for at sånn skulle jeg aldri bli. Det var før jeg visste om alle følelsene som strømmer på allerede ved det første møtet mellom ei bestemor og det nyfødte barnebarnet hennes. Da jeg kom hjem fra Ullevål sykehus denne oktoberdagen i 2003, satte jeg meg ved kjøkkenbordet og skrev dette:
Kjære folk 