Å BLI BESTEMOR

Kjære folk!

I dag ønsker jeg å vise fram kjøleskapsdøra mi. Det er mange nesten gamle damer som har ei slik, for dette er døra til et bestemorkjøleskap.

I 1976 skiftet jeg navn til mamma. For omtrent akkurat 15 år siden skiftet jeg navn igjen og ble hetende farmor. Før dette hadde nok jeg egentlig syntes at alle som fikk barnebarn oppførte seg ganske tussete, og jeg hadde bestemt meg for at sånn skulle jeg aldri bli. Det var før jeg visste om alle følelsene som strømmer på allerede ved det første møtet mellom ei bestemor og det nyfødte barnebarnet hennes. Da jeg kom hjem fra Ullevål sykehus denne oktoberdagen i 2003, satte jeg meg ved kjøkkenbordet og skrev dette:

Jeg var helt uforberedt på deg.
Jeg ble overveldet av denne dype kjærligheten som traff meg.
Som å bli forelsket for første gang.
Som å fylles, for så å renne over.
Som å flomme, fordi noe hadde ligget klart inne i meg
ligget klart og ventet
på deg.
Jeg holdt deg tett inntil.
Jeg strøk deg forsiktig med én finger.
Jeg la munnen min inntil kinnet ditt
og kjente sjelen din danse vals på leppene mine.
Jeg sanset
Jeg inhalerte
Jeg visste at dette var for evig.

Når han jeg er så heldig å bo sammen med kommer hjem i kveld, skal jeg gi ham en førstegangsopplevelse. Han har jo aldri elsket med ei bestemor.

Fem år etterpå fikk barnebarnet ei lillesøster. Det samme skjedde igjen. Jeg ble overveldet av følelser. Jeg kunne aldri se meg mett på henne, jeg snuste inn lukta og tok imot hver anledning til å holde henne med glede og takknemlighet. Ett nytt lite menneskebarn hadde flyttet inn i et av mine hjerterom. Hjerter er tøyelig ting.

Sammen har han jeg kaller min og jeg nå fem barnebarn, som alle bor en liten tusletur fra hagegjerdet vårt. De fleste av dem er innom ukentlig. Når vi en sjelden gang klarer å samle alle, både store og små, da er vi mange.

Det er godt å ha et så fullt hjerte og ei så full kjøleskapsdør.

Hilsen fra K-M

(PS: Noen av tegningene er ikke av helt ny dato, så hvis de hadde vært tegnet i dag, hadde de nok sett litt annerledes ut. 😉
DS)

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk