Kjære folk!
Da jeg i går skrev om hvor fint det var å komme hjem, burde jeg også ha nevnt at det faktisk har vært et savn å jevnlig kunne sette seg ned i ro og mak og ha denne lille samtalen med meg selv og de folka som leser det jeg skriver på bloggen min. Det er når jeg setter meg ned ved skrivepulten og har det helt stille rundt meg, at jeg virkelig hygger meg med å sette sammen disse tekstene.
For meg har det alltid føltes nyttig med god planlegging. Når jeg skal skrive blogginnlegg, starter jeg alltid med å spørre på denne måten:
- Hva har jeg lyst til å skrive om?
- Hva er jeg opptatt av nå?
- Er det noe som har inspirert meg, gjort meg glad eller irritert?
- Har jeg lest noe spennende, interessant eller morsomt i det siste?
Da ender jeg ofte opp med en mengde stikkord som jeg deretter forsøker å samle i tema. Jeg har også samlet notater og idéer fra tidligere planleggingsrunder. Disse tar jeg fram og ser etter om jeg kan finne noe som passer sammen med de nye tankene mine.
«Jeg har en plan», sa Egon. Det samme sier jeg, og jeg gleder meg til å komme i gang.
Disse ukene med Asia-opplevelser har fått meg til virkelig å innse hvor heldig jeg er, ikke bare fordi jeg får anledning til å oppleve, men også fordi vi er utrustet slik at vi greier å ta imot alt det som møter oss. Smått og stort. Først vil jeg nå derfor skrive om sanser, sansing og det å ha sansen for. Dette er et ganske vidt tema, og det kommer nok til å ta ett par uker å skrive seg tom.
I uka før påske vil jeg skrive om hendene, som jeg også er lykkelig for å ha intakt. Da kan det være at jeg tar noen dager «påskeferie» fra bloggingen, før jeg setter fokus på tabuer. De som kjenner meg godt, vet at jeg stort sett kan snakke om det meste. Nå vil jeg også skrive om det, og se hvordan det blir. Dette temaet har jeg tenkt å avslutte med minst ei uke om døden. Jeg vet jo ikke hvor alvorlig, trist og tungt dette kommer til å bli, men jeg tror at jeg etterpå vil ha behov for å skrive om noe enklere, lettere og kanskje litt morsommere. Problemet er jo at jeg helt seriøst ikke er morsom, men vi får nå se.
Planen er lagt og jeg har skrivelyst. «Det var da voldsomt så tungt og alvorlig», tenker du kanskje. Uansett så håper jeg at det finnes noen som har leselyst, – og vi får nå se om jeg greier å piffe opp stemningen litt innimellom.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 
Ser ut som en god plan. Blir spennende å lese. Selv klarer jeg aldri å følge en plan, hopper hit og dit alt etter hva som dukker opp i mitt hode. Skulle veldig gjerne hatt en plan, men…Lykke til!
LikerLiker
Hei, Liv!
Det er godt at vi alle ikke er like, – hvis vi det var, ville verden ha vært et kjedelig sted.
Jeg er nok en listeskrivings- og planleggingsnerd. Har alltid vært sånn, tror jeg, og det er det noen som liker mens andre irriterer seg.
Planen er i alle fall lagt. Men hvis det ikke blir moro, finner jeg selvsagt på noe annet.
Takk for kommentar. Stas at du leser! 🙂
LikerLiker