SE DER!

Kjære folk!

«Se der da!» «Nei, har du sett …» «Wow, så fint!»
Jeg sier det ofte! Når jeg står oppe på fjellet, når jeg vandrer over vidda, når jeg kjører oppover dalen, når jeg står opp om morgenen og ser ut over havet. «Åååå, så vakkert!» Følelsen av skjønnhet kan fylle et helt menneske. En storslagen utsikt kan få fram et pust av lykke over å få lov til å være bitte liten midt i alt dette store.

Og når vi går tetter innpå og oppdager nervene i et vissent blad, mønsteret i et snøfnugg, fargene på vingene til et innsekt eller sjatteringene på et kronblad. Da hvisker vi: «Kom hit og se her.»

Øyet vårt er et fantastisk apparat som er konstruert omtrent som et kamera. Pupillen styrer hvor mye lys som skal komme inn og linsa fokuserer lyset inn på netthinna som ligger bakerst i øyet.

De inntrykkene vi får fra sansene våre, er helt avgjørende for hvor god hukommelse vi har. Det er visst også slik at vi kan trene opp observasjonsevnen vår slik at vi kan klare å huske det vi har sett.

Jeg tror selv at min evne til å memorere hvordan mennesker jeg har møtt ser ut, hva de hadde på seg osv, er helt elendig. Jeg er rett og slett ikke flink til å huske det som synes å være helt bagatellmessige hendelser bakover i tid. Hvis jeg kom opp i en situasjon der jeg måtte vitne, ville jeg antakeligvis være fullstendig ubrukelig. Jeg har også selv erfart at vi mennesker oppfatter, tolker, forstår og husker ting helt forskjellig.

Men det er jo så mange måter å se på.
For mange år tilbake gikk jeg ikke så ofte på kunstutstilling. Jeg syntes det var veldig mye rart der som jeg ikke forstod, og jeg følte meg innimellom ganske dum. Det var da jeg gikk for å oppleve, og ikke for å forstå, at jeg til og med begynte å få «sansen for» samtidskunst. Jeg forstod at

• jeg kan se og tenke
• jeg kan se og føle
• jeg kan se og like det jeg ser
• jeg kan til og med se og bli støtt

Uansett, så starter det med å se.

Nå om dagen er jeg stadig på utkikk etter vårtegn. Det er til å bli lykkelig av når dette dukker opp på en bar flekk i hagen. Jeg setter meg ned på huk og ser. Lenge.

Neste blogg har jeg tenkt skal handle om ikke å kunne se.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk