Kjære folk!
Nytt tema, og denne gangen har jeg valgt engasjement. De som kjenner meg litt, vet at jeg er en skikkelig tulling etter ord. Derfor har jeg også prøvd å finne ut så mye som mulig om ordet engasjere før jeg starter selve skrivingen.
I følge Norsk Etymologisk Ordbok har engasjere tre betydninger:
- ansette for en viss tid
- blande seg inn
- vekke sterk(t) interesse
Aschehoug og Gyldendals Lille Norske Leksikon (det sier nok noe om alder når jeg har slikt lett tilgjengelig i hylla) legger til enda en betydning:
- by opp til dans
Jeg skal ikke skrive om å by opp til dans, selv om jeg gjerne skulle sett at det var mer av slikt i livet mitt. Jeg skal heller ikke skrive om å ansette for en viss tid, selv om utstrakt bruk av slikt fortjener at jeg engasjerer meg. Jeg skal konsentrere meg om de to gjenværende betydningene; det som vekker sterk interesse og det jeg kunne ønske å blande meg inn i.
Når jeg titter bakover på livet mitt, er det ikke vanskelig å oppdage store svingninger når det gjelder engasjement. Fram til jeg var ferdig med barneskolen, stod nok, av flere grunner, vennskap øverst på lista. Deretter kom det mange år med dyptgripende forelskelser. Dette tok selvfølgelig stor plass. På den gamle skrivepulten min står forbokstavene til mine to første kjærester fremdeles risset inn. Dette viser klart hva som opptok tankene mine i pausene mellom leksene/lesing til prøver og eksamener.
Som ung voksen ble det tid for å bygge rede, starte opp i arbeidslivet og få barn. Økonomien skulle henge sammen, familielivet skulle pleies, barna skulle følges opp, utdannelsen skulle ha påfyll og i tillegg var det fint å ha en hobby eller to.
Hvis jeg skulle peke på én ting som har engasjert meg gjennom hele livet, i tillegg til alt dette nære og private, må det være urettferdighet. Dette har vært hovedbegrunnelsen
- for hvilken stemmeseddel jeg har puttet i valgurnene
- for engasjementet for et likeverdig skoletilbud for alle uansett økonomi, geografi eller kjønn
- for aktiv deltakelse i kvinnepolitisk arbeid og for at jeg har snakket høyt om lik lønn for likt arbeid
- for mine valg av hva jeg har støttet økonomisk
Urettferdighet er fremdeles overskrifta for engasjementet mitt.
Men noe har skjedd. Nå når jeg har god tid til å la engasjementet mitt nå nye høyder, når jeg ikke må noe som helst, når privatlivet mitt har det meste på stell, når alt kan dreie seg om frivillighet, da ender jeg opp med å sende månedlige summer til noen utvalgte gode formål og ellers være mest opptatt av det nære og kjære.
Selvsagt skriker jeg i frustrasjon til TV-ruta når politikere fremmer politikk som kun kommer dem til gode som har mest fra før. URETTFERDIG!, roper jeg, som en uoppdragen femåring som ikke får mer enn én is.
Nå om dagen roper jeg så høyt jeg kan , – inne i hodet mitt: «Hallo! Mens verdens viktigste lunge brenner, har dere konsentrert dere om bompenger, – og når dere først får kontakt med Brasils president, inngår dere handelsavtale uten samtidig å kreve beskyttelse av regnskogen. Fy skam!!»
Selvsagt skal jeg putte stemmeseddelen i valgurna sammen med et sterkt ønske om forandring. Men jeg skriver ikke leserbrev og jeg tar heller ikke ordet i folkemøter. Jeg tror også muligens at jeg har gått i mitt siste demonstrasjonstog, – og jeg vet neimen ikke hvorfor.
Men: Jeg har en blogg og jeg er engasjert. Hvis jeg slår sammen disse to, – har jeg da et aktivt engasjement? Jeg vil forsøke. I flere innlegg framover nå, vil jeg blant annet rope URETTFERDIG!
Det er faktisk ett og annet som vil ut. Og; det er jo valg snart. Jeg må finne ut hva som er viktigst for meg når jeg skal avgi min stemme.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 