Eg tenkjer på det av og til at dette kjem eg sannsynlegvis til å sakne. Men ein kan ikkje få alt her i livet. Eg må i alle fall ta meg tid til å nyte det medan eg har det.
Dersom det hadde vore forventa av meg at eg skulle tenkje nye tankar, då hadde eg ikkje tort å skrive ned ein einaste ein av dei. Det er jo ikkje mange forunt å vere nytenkjande. Gamle tankar derimot, det har me alle, og eg likar å skrive ned mine.
På mange måtar har dette vore ei strålande vårveke, men kvardagen er likevel ikkje akkurat så lett å setje ord på. Nesten ingenting er slik det pleier å vere. Mildt sagt annleis. Såpass annleis at det er tema som rett og slett kjennest som upassande å skrive om. I vekevis har det forståeleg nok nesten ikkje vore anna å lese i avisene enn om koronaviruset.
No vitnar det forhåpentlegvis om litt ljosare koronatider når me kan lese og høyre nyheiter om både etterretningstenestelov og tillit eller ikkje til ny oljefondsjef. Alt dette medan sola skin og våren bokstaveleg tala kjem sprettande.