Å VÆRE MOR TIL VOKSNE BARN

Kjære folk!

Barn vil alltid være sønner og døtre, og en mamma vil alltid være mamma. Slik er det, og slik vil det alltid være. En mamma vil alltid bekymre seg og ønske å gjøre alt hun kan for at barna skal ha et godt liv. Ingen jeg har snakket med har sagt at det alltid er enkelt å være mor til voksne barn. Jeg har forsøkt meg på noen mammaregler, og tenkte kanskje at andre kunne ha behov for å kjenne seg igjen i lista mi.

1. Jeg må sørge for å ha et eget liv. Det er den beste måten å forhindre at barna mine bekymrer seg for meg.
2. Jeg må anerkjenne barna mine som voksne personer, og godta at de har sitt eget liv som ikke inkluderer meg.
3. Jeg må innse at jeg ikke lenger er førstevalget til barna mine – ikke andrevalget engang. Det betyr ikke at de ikke bryr seg om meg.
4. Jeg skal ikke blande meg inn i hverdagen til barna mine, men være til stede hvis de trenger meg.
5. Jeg skal ikke stille for nærgående spørsmål, men være interessert når de har noe å fortelle.
6. Jeg må prøve å tenke meg om minst to ganger og gjerne telle til ti før jeg reagerer med å gi gode råd.

De som kjenner meg godt, vet at noen av disse mammareglene ikke er enkle å følge. Når barn er ulykkelige, blir foreldre også det. Jeg kan jo i tillegg være ganske styrete av meg. Heldigvis har jeg barn som sier ifra når jeg tråkker over de usynlige grensene. Jeg tror også at det er til god hjelp hvis en bekymret og hjelpsom mamma kan klare å se seg selv utenfra av og til, og kanskje også le litt av seg selv.

Her er de, begge to, storebror og lillesøster:

Storebror

Lillesøster

Det er en sann glede å kunne være til hjelp når barna trenger meg, og jeg gruer meg til den dagen kommer da jeg har behov for mer hjelp enn det jeg kan klare å gi.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk