GOD BOK

Kjære folk!

Først, før jeg skriver om dagens glede, skal det være utsikt. De siste par dagene har det vært såpass grått og tåkete at vakre utsiktsbilder har det vært vanskelig å trylle fram. Det er vel ingen som halshugger meg, –  selv om jeg i dag tøyer utisktsbegrepet en smule når jeg legger ut bilder fra tirsdag og onsdag.

Denne vakre typen er opptatt av utsikten fra sin post på Langedrag.

Dette må til for at utsikten skal bli upåklagelig.

Stort sett er jeg veldig fornøyd med livet mitt, med gubben, med huset i hagen, med «hytta» på Ål, med noen turer hit og dit, med folka som bor rundt meg, med gode venner – ja, altså stort sett, – og i det hele tatt. Men det hender jo at jeg synes at livet mitt ikke er det aller mest superspennende livet det er mulig å tenke seg. Innimellom kan det være preget av et bittelite gram kjedsomhet, – og noen gjentakelser, –  og være i overkant forutsigbart. Egentlig akkurat så kjedelig og forutsigbart som jeg liker det aller best. Da er det flott at det er mulig å få både i pose og sekk. Det er nemlig en enkel sak å leve et spennende liv på siden av sitt eget litt kjedelige.

Løsningen finnes i bokhylla.
Jeg har lest en god del bøker opp igjennom livet. Noen bra. Noen temmelig dårlige. Slett ikke alle bøker har satt dype spor etter seg. Av og til leser jeg til side 50 og gidder ikke mer, andre ganger klarer jeg nesten ikke å legge boka fra meg.

Det aller første livet jeg levde på siden av mitt eget, var Mette-Marit sitt. Det var «alle pikers ønskebøker», og de lovte å gi meg «spenning og romantikk – tårer og latter». Disse bøkene gjorde meg nok verken til et bedre eller et dårligere menneske, men de fikk meg til, i en periode, å drømme om være både langbeint og lyshåret. Var dette gode bøker? Neppe.

Hva er egentlig ei god bok? For meg er svaret at karakterene må være troverdige og jeg må helst like hovedpersonen(e) såpass godt at jeg heier på henne/ham/dem og ønsker dem alt godt. Dessuten må ikke boka være full av skrivefeil og logiske mangler. Men jeg er ingen litteraturkritiker som har brillene til en fagperson på nesa. Jeg leser fordi jeg liker å lese og jeg blir glad når jeg kommer over ei bok som jeg kan kose meg med. Selvsagt er det ekstra fint når språket er så godt at jeg får behov for å lese ekstra sakte for å få med meg absolutt alt. Da blir jeg kjempeglad.

Jeg har jo favoritter. Her kommer noen av dem jeg kom på i farten. Helt hulter til bulter:

• Ketil Bjørnstad: Til musikken, Elven og Damen i dalen
• Alt av Per Petterson
• Det meste av Helene Uri
• Karl Ove Kanusgård Min Kamp 1 – 5 (etter det datt jeg av. Nr 6 står ulest i hylla)
• Arne Garborg: Haugtussa (burde stått øverst på lista)
• Kjell Askildsen: Thomas F´s siste nedtegnelser til almennheten
• Tor Åge Bringsværd: Bøkene om Ruffen
• Antine De Saint-Exupéry: Den lille prinsen

Akkurat nå leser jeg Jan Guillon: Brobyggerne, – og de to neste i serien er anskaffet. Men jeg må innrømme at jeg ikke er helt i lesemodus for tida. Hvorfor vet jeg ikke. Det kan være at alle de andre sommergledene har okkupert oppmerksomheten min.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk