KLÆR Å GLEDE SEG OVER

Kjære folk!

I dag starter jeg med to utsiktsbilder. Jeg er så heldig at jeg har turglade venninner her på Ål, – og både torsdag og i går kunne jeg kombinere hyggelig selskap med vakker natur og fantastisk sommervær.

IMG_3503
Utsikt fra toppen av Kinnhovda.

IMG_3511
Utsikt mot Hallingskarvet fra Mørehovda (1249 moh)

«Solgult fra topp til tå eller yndige blonder i duse puddertoner», sier KK om sommermoten. «Nei takk, jeg tror ikke det», sier jeg.
«Eller kanskje du er klar for å la batikken gjøre comeback?» spør KK. «Ja, heller det. Jeg har jo litt batikk bak i skapet et sted,» svarer jeg.

Når det gjelder dette med klær, har det blitt en litt annerledes ting å håndtere enn det det var tidligere:

  • For det første: det er mange år siden jeg merket at jeg tok meg best ut med klærne på. Men likevel skal jeg ikke la forfengelighet hindre meg fra å få sol på meg nå om sommeren.
  • For det andre: Det har blitt mye viktigere at klærne er gode å ha på seg enn at de ser fine ut. Klær skal helst være myke og litt større enn akkurat passe.
  • For det tredje: Det finnes ingenting damer over 60 ikke kan ha på seg. Vi kan ha på oss nettingstrømper, pølseskinnkjoler og 12 cm høye hæler hvis vi vil, – selv om det ser helt forferdelig ut. Vi er store jenter og vi gjør som vi vil.
  • For det fjerde: Mye av de klærne som er laget for oss 60+ ser dritt-kjedelige ut. Jeg går i det jeg vil og ikke i det motebedrevitere fulle av fordommer har bestemt at passer best for bestemødre.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er litt jålete og at jeg helst ikke vil se ut som et lite takras.

Jeg pleier å kjøpe ett moteblad hver sesong, og så blar jeg gjennom det før jeg gjør et dypdykk i eget klesskap. Det viser seg gang på gang at hvis jeg legger opp litt her, syr inn litt der, kombinerer den med den og tar et belte på den der, så er det moderne nok. Dessuten så er det moro å ordne og fikse litt.

En kjole kan bli et skjørt.
En herreskjorte kan bli en barnekjole.
En for stor kjole kan bli en omslagskjole.
En genser kan bli sofapute.
Jeg blir glad av å stelle med klær. Jeg stopper, lapper, syr om, syr inn, fikser og ordner. Hver liten flekk er en oppgave og et kjedelig plagg kan alltids gjøres mer spennende. Det er mye morsommere å gjøre noe når en sitter, enn å bare sitte der med hendene i fanget.

Jeg har sett at enkelte bloggere  stadig vekk viser fram «dagens antrekk». Siden jeg skriver om klær i dag, – her er mitt antrekk 😉

IMG_3410
Denne hettekjolen var både gammel og kjedelig, men ble «ny» med mange knapper og lange kroklisser.

Det er mye snakk om hvordan ulike industrier er svært belastende for planeten vår. Tekstilindustrien er ikke noe unntak.

Jeg innrømmer uten blygsel at jeg er glad i å ha klær i klesskapet som jeg trives i og som jeg føler meg vel i. Det er også hyggelig å ha antrekk som passer til forskjellige sosiale situasjoner. Likevel prøver jeg å være bevisst når det gjelder garderoben min:

  • Jeg er så heldig at jeg har nesten ny symaskin og nok kompetanse til at jeg kan sy om og foreta reparasjoner.
  • Jeg kaster ikke klær og tekstiler
    Det samles inn omtrent 13.500 tonn klær i året i Norge. Ca 10% av disse selges i bruktbutikker i Norge, litt kastes, litt gis som nødhjelp.
    Hos UFF ombrukes 78% av klærne som samles inn.
  • Jeg prøver å være sparsommelig når jeg vasker klær. Jeg vet jo at for eksempel jeans ikke behøver å vaskes like ofte som det jeg tror.
    Klær slites raskere ut hvis de vaskes ofte, og dessuten løsner det plastfibre fra klærne under vask. Dette er én grunn til at klær av naturlige materialer er bra.
    Men også naturfibre kan ha en utrivelig bakside. Dyrking av bomull står nemlig for 16% av verdens sprøytemiddelbruk.

Jeg vil så gjerne, men jeg synes det er vanskelig å skulle ta hensyn til fairtrade, mulig barnearbeid, industriarbeidere på slavekontrakt, forurensende produksjon, sprøytemiddelbruk og plastfibre i vaskevann. Jeg vet at forbrukere har makt, men hvordan skaffer jeg meg nok kompetanse til å ta gode valg når jeg skal kjøpe meg noe nytt?

Jeg liker å ta vare på klær. Det er så konkret og fysisk å kjenne på de foskjellige stofftypene, å glatte, børste og få alt slett og fint. Når jeg for eksempel står ved strykebrettet, kjenner jeg meg knyttet til båndet mellom generasjonene. Slik stod mammaen min og slik stod mormora mi. Ingen av dem likte skrukker og flekker. I tillegg til disse positive følelsene, kommer vissheten om at det faktisk er et miljøtiltak å ta godt vare på klærne sine.

Glad i dag
hjerteglad
Står og ser inn
i skapet
Tenker
hvordan ser
den gode og glade
ut?
Hva har hun
på seg?
Kler hun seg ut,
hyller hun seg inn
eller
kler hun bare
på seg?
Jeg tror
hun kler av seg.


Jeg ønsker alle som leser dette en fin sommerdag. Her på Ål er det Ål-dagen i dag, og jeg har hyggelige avtaler med hyggelige folk! Denne dagen skal være en kjoledag.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s