Kjære folk
Eg har tenkt på at når eg seier ja til noko, så seier eg samstundes nei til noko anna. (Eg har også lurt på om eg skal skrive dette blogginnlegget, for det er ganske personleg, men har funne ut at det kanskje kan vera godt for andre å lesa dersom dei også har det slik.) Nesten alle bileta i dag er frå i går. Då handla det mest om haust og hage, men til slutt om ei vakker oppleving som eg sa «ja, gjerne, – tusen takk» til.
Stundom seier eg altså ja når eg eigentleg ynskjer å seie nei. Dette hender som oftast i situasjonar der det kjennest enklast å fokusere på det andre treng og det andre har lyst til. Stort sett gjer det godt å bli spurt om å bidra med noko, møte opp ein stad eller koma i selskap, men det hender at det fører til at eg ikkje får tatt vare på mine eigne behov på tilfredsstillande vis. Då kan sjølvsagt resultatet bli at eg kjenner meg meir sliten enn glad når dagen er over.
Førebels har eg sagt ja til meg sjølv når eg har spurt om eg ynskjer å halde fram med denne bloggen. Det er ein del arbeid, men å skrive gjer meg glad. Her sit eg og les over det fyrste utkastet til det du les akkurat no.
Fortsett å lese «NÅR EG SEIER JA, SEIER EG SAMSTUNDES NEI»
Kjære folk 