BEKK, BJØRK og BOK

Kjære folk

Eg har høyrt folk seie at eg er lett å glede, men vanskelegare å få til å le. Eg trur dei har rett. Det skal berre ein liten filleting til, som at eg for eksempel får til eit bokstavrim med meining, så kjenner eg på ei lita glede. Denne gongen kom bokstavrimet heilt av seg sjølv; BEKK, BJØRK og BOK, tre ting som tek stor plass i tankane mine for tida.
– Bekken som vart altfor stor og heldt på å finne vegen inn i huset vårt
– Den gamle bjørka som me har kjempa for å behalde
– Boka som eg håpar vil finne fram til mange lesarar om nokre månader.

Av og til er det fint å ta seg ein tur vekk frå det kvardagslege og tenke på ingenting. Her er det matpakketid i Eidfjord. Slikt som dette er det mykje glede i.

Fortsett å lese «BEKK, BJØRK og BOK»

PRAKTISK MEDKJENSLE

Kjære folk!

I desember i fjor fekk me ein vakker og nyttig kalender frå gode vener. Den heiter «Was mein Leben reicher macht, Glücksmomente für jeden Tag» (Slikt som gjer livet mitt rikare. Små, daglege lykkestunder).


Kvar morgon les mannen min ein liten snutt for meg. Dette har blitt ei slags rutine og er som eit Kinderegg på morgonkvisten. Tre gode ting på ein gong:
– Me har noko anna enn vår eigen kvardag å samtale om
– Det bringer gode kjensler inn på frukostbordet
– Eg må oppretthalde tyskkunnskapen mine

Måndag 7. august, den dagen det verkeleg byrja å regne her, las han dette:

«Ein eldre herre går krumbøygd over rullatoren og skyv ei vasskanne framfor seg mot eit lite tre som står framfor eldreheimen og ventar på vatnrasjonen sin der i gloheita. Så mykje praktisk medkjensle!»

Praktisk medkjensle! Så fint, tenkte eg, utan å forstå at dette var noko hallingane kom til å få øvd seg på å vise kvarandre i veker framover. Og folk har gitt kvarandre husrom, smurt brødskiver, flytta stein, stått vakt og tatt eit ekstra spadetak eller ti.

Fortsett å lese «PRAKTISK MEDKJENSLE»