Kjære folk
No når eg set meg for å skrive dette blogginnlegget, veit eg at det kjem til å bli prega av mange år med levd liv. Det hadde vore fint om eg kunne ha skrive det då eg var ti år, då eg var 18 eller då eg var 42, men det kunne eg altså ikkje. Eg måtte bli nesten 72 før eg kunne summere opp kvifor livet mitt på mange måtar er mykje enklare no enn det det var då eg var ti år, då eg var 18 og då eg var 42.
(Eg pyntar opp med nokre bilete av seinhausten på Ål som framleis er snøfri og ganske mild.)

