Kjære folk!
Hvis vi lukker øynene, holder for nesa og putter propper i ørene, kan vi få et bitte lite snev av anelse om hvor viktige sansene våre er i tilværelsen.
Sansing kan vi definere som virksomheten i et sanseorgan, nervebaner og nervesentre, men også som opplevelsen av sanseinntrykk og sansestimulering.
Framover skal jeg skrive litt om begge deler. Hvorfor det, spør du kanskje? Jo, fordi:
- Jeg synes dette er spennende stoff som jeg ikke har vondt av å få repetert/lære mer om
- Jeg ønsker å bruke alle sansene mine, og kjenne etter med hele meg når jeg opplever noe
- Jeg er veldig takknemlig for at jeg har alle sansene mine intakt, og vet at det slett ikke er en selvfølge
- Jeg vet også at sansene svekkes med alderen
