stor glede – Kjære folk

NOVEMBERDAGAR

Kjære folk

Dagar kjem og dagar går, men det er ikkje dagane me hugsar. Me hugsar berre nokre augneblinkar, – og spesielt godt hugsar me dei augneblinkane det er knytt kjensler til.

Eg sov ikkje så godt natta før 7. november. Det var så mykje som surra og gjekk inne i hovudet mitt.
For det fyrste hadde dei byrja å grave opp både oppkøyringa vår og i Sundrevegen. Me var på ein slags måte innestengt på Helgerud. Det var litt pes. Me må innrømme det, men me var også samde om at heimen vår slett ikkje var den verste staden å måtte opphalde seg.

*Slik såg det ut i oppkøyringa vår (men det vart verre). Den augneblinken eg hugsar best, var då den digre gravemaskina rulla opp mellom portstolpene. Flinke folk, forresten.*

Fortsett å lese

EN LITEN, STOR GLEDE

Kjære folk!

Jeg liker å sove med åpent vindu. Er det en stor eller en liten glede? Sannsynligvis blir det regnet som en ganske liten en, siden den ikke koster penger og heller ikke er særlig ruvende.

Nå er det visst slik at man kan bli syk av både trafikkstøy og svevestøv hvis soveromsvinduet står åpent. Null problem. Her oppå fjellet mitt, står bilene i ro om natta og det eneste jeg tror svever utenfor er fluer, humler og sommerfugler.

Fortsett å lese «EN LITEN, STOR GLEDE»