HURRA! JEG SKAL TIL ROMA!

Kjære folk!

Jeg har alltid forventninger til førstegangsopplevelser. Den som kommer nå, er ikke tatt på sparket, men planlagt i lengre tid. Det klør i magen når jeg tenker på at nå er det min tur. Jeg skal til Roma. Byen har stått på ønskelista mi i flere år, og jeg har hatt romantiske drømmer om å rusle i finværet mellom kulisser fra renessanse og barokk, kaste mynter i Trevi-fontenen og få servert pastaretter på rødrutete duk på en fortausrestaurant ved Spansketrappen.

Det gjelder å glede seg over turen allerede fra begynnelsen. Jeg skal starte på flyplassen. Jeg er glad i å sitte og se på folk og fantasere om hvor de skal og hva de skal der. Jeg pleier også å forsøke å tenke meg hvordan han eller hun så ut da de gikk i første klasse på barneskolen. Jeg smiler nok når jeg holder på med det, for noen ganger er det noen som smiler tilbake.

Hvor ofte har vi så god tid og anledning til å fordype oss i artikler om noe som interesserer oss? Jo, på flyplassen. Morgenbladet fungerer utmerket. Det gjør også Aftenpostens Innsikt. Det er rett og slett mulig å kunne gå på flyet til Roma med tanker jeg ikke hadde da jeg forlot heimen.

Jeg håper også at jeg får anledning til å kjøpe meg et lite måltid på flyet. Jeg føler en slags barnlig glede over de små boksene, posene og eskene. Siden jeg ikke tåler alt som finnes i allslags mat, må jeg bruke litt tid på å lese «innholdsfortegnelsen», men det kan jo tenkes at det er noe godt inni der som jeg kan kose meg med. Og så kan jeg fortsette å glede meg helt til vi lander og kan ta det første steget ut i Roma.

Jeg har lyst til å besøke Café Greco, der Henrik Ibsen og andre norske kunstnere pleide å vanke, og jeg håper det blir tid nok til å vandre langs Tiber.

Jeg er heldig, og jeg vet det.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk