Kjære folk!
Det er klart vi kan velge. Når vi spør oss selv om vi kanskje skal flytte på landet, flytte sammen med kjæresten vår eller slutte i jobben, så har de fleste av oss stor medbestemmelse på eget liv. Det er også innlysende at hvis vi lar være å ta valg, og lar oss drive tilfeldig av gårde, da er også detet valg som kan få store konsekvenser for oss og livet vårt. Noen er så bomsikre på at vi alltid kan gjøre våre egne valg, at de sier «våre liv er summen av våre valg». Det høres fint ut. Det høres riktig ut. Vi har alle ansvaret for våre egne valg og altså ansvaret for våre egne liv.
Men betyr det at vi har skylda sjøl når det meste i livet raser utfor, og den eneste følelsen vi har er avmakt? Betyr det at vi alltid kan kontrollere følelser og handlinger? Jeg protesterer så kraftig jeg kan på vegne av alle de av oss som ikke klarer, kan eller orker å ta valg og som derfor heller ikke får til livene sine.
Ingen kan velge sine egne foreldre eller sitt eget oppvekstmiljø. Det betyr blant annet at vi alle må slite med de genene vi har fått i gave og den oppveksten vi må bære med oss resten av livet. Dette gir oss ulike muligheter og ulike evner til å ta valg.
Svært få av oss kan for eksempel velge å arve en formue. Det er innlysende at rike har helt andre valg de må ta seg av, enn det de som er fattige må slite med. Er man rik, frisk og har et godt sosialt nettverk, blir det selvfølgelig mye enklere å gjøre gode valg for seg og eget liv.
Et annet munnhell er slik: «Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.» Dette fungerer fint for oss som har det meste på stell. Spørsmålet blir om alle mennesker selv kan bestemme hvordan de skal «ta det». Svaret er et rungende NEI!
Hvordan vi tenker og hvordan vi håndterer tankene våre er viktige sider av det å kunne vise mental styrke. Å ha kontroll over egne tanker, det klarer vi kanskjeå ha når vi er friske og føler oss sterke. Dersom et menneske skal ha kontroll over eget liv, må han eller hun også ha kontroll over livsbetingelsene og rammene for livet sitt. Det er det ingen som kan være sikre på at de alltid vil komme til å ha. Nettopp derfor trenger vi en sterk velferdsstat som gjør at verden ikke blir fullt så urettferdig.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 