MIN STILLE DEMONSTRASJON

Kjære folk!

Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg forstår det slik at i løpet av de nærmeste årene kommer ytterligere automatisering og digitalisering til å medføre at mange mennesker mister jobbene sine, og at dette spesielt vil ramme arbeidstakere med rutineoppgaver. Jeg håper derfor at Norges politikere er maksimalt opptatt av hva de skal gjøre for å omstille og for å skape nye arbeidsplasser.

Jeg har også lest at flere enn hver femte av oss føler oss ensomme. I følge helsenorge.no er det 70.000 nordmenn som ikke har noen å snakke med. Slike tall skaper ettertanke og gjør noe med meg.

IMG_1705

Dette er min stille demonstrasjon. Her står jeg i kø med handlevogna mi, og jeg kommer aldri til å betale i en automatisert kasse. Hvorfor velger jeg det slik?

Vi ønsker jo alle at å bo i Norge skal bety at vi lever i et varmt samfunn der vi kan føle tilhørighet. De menneskene som har arbeidsplassen sin ved en av kassene i en butikk kan gjøre en forskjell for noen bare ved å smile, hilse på og kanskje føre en bitteliten samtale med kundene. Det kan bety en oppmuntring i en ellers trist tilværelse når en møter et varmt blikk og får noen hyggelige ord. Kanskje dette er det eneste møtet noen av kundene har i løpet av dagen. Jeg er redd for at dess mer vi automatiserer kundebehandling, jo kaldere blir samfunnet vårt.

Noen vil sikkert påstå at det har noe med alderen min å gjøre at jeg føler meg mer vel i møtet med et menneske enn med en maskin. Når jeg skal fly, sjekker jeg inn ved hjelp av en automat. Når jeg lurer på noe angående penger, kan jeg chatte med kundeservice og jeg har en app for billettbestilling. Jeg er ikke helt dataklønete, og jeg er heller ikke ensom, likevel kan jeg føle et sterkt savn etter å møte et hyggelig menneske som kan hjelpe meg med de varene og tjenestene jeg skal kjøpe. Jeg tror alle i hele samfunnet vårt burde være mer opptatt av hvor viktige slike menneskemøter er for oss.

Denne min stille demonstrasjon er et JA til hyggelige møter mellom mennesker og en bønn om at vi må tenke oss godt om før vi ytterligere automatiserer samfunnet vårt. Jeg står gjerne i kassakø i håp om at så mange som mulig av den manuelle betjeningen rundt omkring i landet vårt får beholde jobbene sine. Jeg står gjerne i kø både her og der for et smil, et hei og litt god service.

Hilsen fra K-M

 

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

2 kommentarer om “MIN STILLE DEMONSTRASJON”

  1. Jeg er bare såå enig! Og hvorfor er det så farlig å snakke noen ord med fremmede på bussen, trikken, toget? På en benk? Jeg syns vi skal både smile og småsnakke litt oss imellom. 😊👍🏼 Kanskje spesielt med ukjente?
    (Noen år tilbake: «Mamma, kjente du han du snakka med der?» «Neida!»

    Likt av 1 person

    1. Ja, det er nok mange som er ganske underernærte på hyggelige ord og varme blikk. Jeg er redd for at all denne effektiviseringen gjør samfunnet vårt kaldere og kaldere. Vi får gjøre vårt hver på vår kant. Varme tanker herfra! 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s