Kjære folk!
Vi var i Roma. Vi hadde det fantastisk. Vi hadde vandret i overfylte gater, spist pasta ved små fortausbord med rødrutete duker og prøvd å få med oss de historiske høydepunktene. Vi var slitne, vi var sultne og det var kveld. Det var flere restauranter i nærheten av hotellet, og vi valgte den første og beste. Mens vi spiste, fyltes restauranten opp med gjester, og det summet rundt oss med språk fra mange land. Jeg la merke til et par ved nabobordet. De så ut til å hygge seg, og jeg registrerte at hun smilte så pent mot alle som kom i nærheten av henne.
Dagen etter besøkte vi Vatikanet. Det ble også en litt slitsom dag med mye ståing og mange køer. På vei hjem til hotellet den kvelden, stanset vi for å spise på en restaurant med utsikt til et idyllisk torg. Vi hadde akkurat satt oss, fått menyen og jeg hadde sparket av meg sandalene under bordet. Vi gledet oss til god mat og hyggelig oppsummering av en opplevelsesrik dag. Restauranten var helt full, bare bordet som stod nesten helt inntil vårt var ledig.
Det tok ikke lang tid før vi ble avbrutt av en lys kvinnestemme. Hun henvendte seg til oss på amerikansk: «Jeg beklager så mye. Vi følger ikke etter dere altså. Det er veldig merkelig at vi møtes igjen slik, men dette er helt tilfeldig. Jeg lover.» Der stod hun, dama med det pene smilet. Hun og mannen hennes hadde fått henvist bord ved siden av oss to kvelder på rad.
Det bor omtrent 3 millioner mennesker i Roma, i tillegg kommer det ca 14 millioner turister dit i løpet av et år. Hvor stor er sjansen for at vi skulle få bord tett ved hverandre to kvelder på rad? Og hvor sannsynlig er det at vi skulle ende opp sammen med noen som vi følte vi hadde kjent i årevis? Det ble sent før vi forlot restauranten, og det ble en svært hyggelig kveld.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 
Livets tilfeldigheter – eller kanskje ikke? Fint bilde av dere.
LikerLiker
Tusen takk! 😊 Det er fint at livet har slike tilfeldigheter å by på. ⭐️
LikerLiker