Kjære folk!
De neste elleve årene skal Norge redusere klimautslippene sine med 40% sammen med EU. Men klimautslippene våre øker. Det siste året gikk utslippene opp med 0,4%, – ikke mye, men det går feil vei. Med dagens kurs kommer vi ikke i mål. Vi er ikke i rute. Er det da slik at det må til noen drastiske tiltak?
Et annet spørsmål er om det nå er slik at miljøpolitikk bare har blitt en slags konkurranse om hvem som er villig til å verne mest? Eller er politikerne seriøst opptatt av det? Alle de politiske partiene har nå i alle fall bittelitt klima- og miljøpolitikk i sine forholdsvis nylig vedtatte programerklæringer, og alle har gjort vedtak om mer eller mindre ambisiøse og realistiske klima- og miljøpolitiske tiltak.
De aller fleste ungdomspartiene dytter moderpartiene sine i grønnere retning fordi klima er viktig for den generasjonen som skal overta de politiske postene i neste omgang.
Men: Miljøpolitikken er også full av prinsipielle, etiske og politiske dilemma, som gjør det vanskelig for oss velgere å vite hva vi skal mene. Her er to av dem:
- Oljeutvinning på norsk sokkel
Bør vi stanse all leting etter olje og gass så raskt som mulig? Bør vi stanse all prøveboring og la være å åpne nye oljefelt?
Ja, sier mange.
Ja, sier alle de demonstrerende skoleelevene.
Vi må velge fornybare løsninger framfor olje og gass. Oljeboring er uforenlig med klimakutt.Nei, sier andre. Det vil få for store økonomiske konsekvenser. Det er for krevende med så rask omstilling av Norge til et lavutslippsamfunn.
Ved stopp i både leteaktivitet og åpning av nye felt, vil antallet sysselsatte gå drastisk ned og arbeidsledigheten vil bli stor. - Vindmøller i norsk natur
Kloden vår har det ikke bra og barna marsjerer i gatene for å redde den.Nordmenn ligger på verdenstoppen i strømforbruk. Europa bruker skitten kraft som også er med på å ødelegge norsk natur. Vi må bygge vindmøller, sier noen. Det vil kunne gi Skandinavia renere kraft og også hjelpe resten av Europa med tilgang til renere energi.Ikke bygg vindmøller i norsk, vakker natur, sier andre. Det er galt å bygge vindmøller og samtidig utsette utrydningstruede fugle- og dyrearter for ytterligere fare. Vi vil ikke være med på å ødelegge norsk natur for å hjelpe resten av Europa med tilgang til energi.
Dette er neimen ikke enkelt!
Eller er det enkelt det er? Er det så enkelt at det viktigste nå er å redde kloden? Bør vi prioritere å gå inn for alle de tiltakene som aller mest effektivt vil bidra til det?
I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv mandag 26. august skriver Atle Harby at anslaget for utvidelsesmulighetene i norsk vannkraft trolig er høyere enn det myndighetene har antatt. Han skriver også om en metode, kalt miljødesign, som kan hjelpe oss med planlegging og utbygging. Da må jo alle klappe i hendene og finne ut hva dette betyr i praksis.
Energipolitikken skaper store politiske konflikter. Det har alle fått med seg. Hvorfor setter ikke da politikerne seg sammen for i alle fall å prøve å få til en nasjonal og helhetlig plan for norsk kraftproduksjon som også tar hensyn til biologisk mangfold? Det forstår ikke jeg, men så har jeg vel heller ikke greie på det da, – men er det ikke slik at en energipolitikk for framtida vil ha stort behov for ny teknologi? Vil ikke slik satsing også skape nye arbeidsplasser? Vil ikke det være flott?
Fortsatt er halvparten av Norges energiforbruk fossilt. Vi kan da vel ikke fortsette med en politikk som legger opp til at vi skal ha det slik i mange år framover?
Hilsen fra K-M
Kjære folk 