DEI SISTE TRE ÅRA

Kjære folk!

Jorda har gått tre rundar i banen sin rundt sola på den tida me har budd på Ål.

For tre år sidan skreiv eg slik her på bloggen: «Å flytte er å byrje på nytt. Denne «restarten» vår tyder rett og slett at me har gitt oss sjølv ein ny sjanse, og trass i at det ikkje fyrst og fremst er ungdommeleg eventyrlyst som styrer stega våre, kjenner me at det er både nyttig og morosamt med ein slik omstart i livet.»

Etter tre år er det vel på tide å spørja; har det vore både nyttig og morosamt? Eg tenkte no at eg skulle ta for meg noko av det eg trur er viktig for å kunne trivast og ha det bra der ein bur.

Dette biletet tok eg på tur Øvre-Ål rundt 19. juni

Fortsett å lese «DEI SISTE TRE ÅRA»

TAKK FOR DENNE GONGEN, MAI, DU SKJØNNE, MILDE

Kjære folk!

Eg opplever at verda stadig blir meir uroleg og stadig meir urettferdig – og det er ingenting som gjer meg meir forbanna  enn den maktsjuke vondskapen mannfolka på verdstoppen dagleg viser fram. Men eg nektar å gje opp trua på menneska. Eg nektar å slutte å tru at me eigentleg er laga slik at me ynskjer å leva saman i fred. Difor håpar eg at verda etter kvart vil finne att ein slags ballanse. 

Eg nektar også å dvele ved alt dette vanskelege kvar time på dagen. Slik grubling kjem det ikkje noko godt ut av korkje for meg sjølv eller for andre. 

Denne våren treng eg ikkje leite lenge før eg finn noko vakkert å glede meg over. Her er nokre av blomane ved bekken slik dei stod 12. mai.

Fortsett å lese «TAKK FOR DENNE GONGEN, MAI, DU SKJØNNE, MILDE»