Kjære folk!
Så lenge jeg kan huske, har jeg telt ned før jul. Og du vet, det man alltid har gjort, det blir viktig. Jeg husker godt de første julekalenderne mine. Det var et pent bilde på papp med nummererte luker. Bak lukene var det bilder av noe som hadde med jul å gjøre. Etter noen år kom det små plastfigurer bak de små lukene. Jeg husker godt at det første jeg gjorde om morgenene i adventstida, var å pirke løs døra på den lille luka for å se hva som var inni. Slik var også julekalenderen til barna mine på slutten av 70-tallet. Men så skjedde det noe. Gavekalendre er en av de nyere skikkene, og jeg har pakket inn små ventegaver til barn og barnebarn fra ca 1980 og fram til i dag. (I år går det forresten mest i underbukser og sokker, men jeg må innrømme at jeg har pakket inn mye unyttig dill i årenes løp.) Er dette en dyr og tullete tradisjon, eller kommer denne skikken til å vare slik at oldebarna mine arver den hjemmelagede striekalenderen med applikerte julebilder?
Jeg liker å telle ned, og jeg teller ned på flere måter. Selvfølgelig har jeg adventsstake, og hver søndag i adventstida tenner jeg lys. Ikke nok med det. Jeg har også et enkeltstående adventslys med markering fra 1 til 24. Hver morgen i desember tennes dette lyset til morgenkaffen.
Kjære folk 