Kjære folk!
Så lenge jeg kan huske, har jeg telt ned før jul. Og du vet, det man alltid har gjort, det blir viktig. Jeg husker godt de første julekalenderne mine. Det var et pent bilde på papp med nummererte luker. Bak lukene var det bilder av noe som hadde med jul å gjøre. Etter noen år kom det små plastfigurer bak de små lukene. Jeg husker godt at det første jeg gjorde om morgenene i adventstida, var å pirke løs døra på den lille luka for å se hva som var inni. Slik var også julekalenderen til barna mine på slutten av 70-tallet. Men så skjedde det noe. Gavekalendre er en av de nyere skikkene, og jeg har pakket inn små ventegaver til barn og barnebarn fra ca 1980 og fram til i dag. (I år går det forresten mest i underbukser og sokker, men jeg må innrømme at jeg har pakket inn mye unyttig dill i årenes løp.) Er dette en dyr og tullete tradisjon, eller kommer denne skikken til å vare slik at oldebarna mine arver den hjemmelagede striekalenderen med applikerte julebilder?
Jeg liker å telle ned, og jeg teller ned på flere måter. Selvfølgelig har jeg adventsstake, og hver søndag i adventstida tenner jeg lys. Ikke nok med det. Jeg har også et enkeltstående adventslys med markering fra 1 til 24. Hver morgen i desember tennes dette lyset til morgenkaffen.
Jeg har glede av denne nedtellingen, så hvorfor skal jeg slutte med det? Jeg har også en julekrybbe med 24 figurer. Hver dag setter jeg opp en liten figur. De første står der ganske ensomme, men det blir temmelig «folksomt» etter hvert.
Tradisjonen med adventskalender startet i Tyskland på 1800-tallet. Da tegnet protestanter krittmerker på dørene for å telle ned til jul. En gang på slutten av 1880-tallet laget en mamma sukkertøykalender til den lille gutten sin, Gerhard, som var syk. Hun festet 24 sukkertøy på en papplate, slik at han skulle få ett drops hver dag fram til jul. I 1908 produserte den samme Gerhard den første offisielle julekalenderen på trykkeriet sitt. Og så hadde vi det gående.
Nå har vi online-kalendere der vi kan løse oppgaver og vinne premier, vi har skraploddkalendere, sjokoladekalendere, legokalendere, – hva er det vi ikke har? Mange har benyttet muligheten til å tjene penger på denne nedtellingen. Folk får telle ned på hvilken måte de vil for meg, men jeg kommer til å protestere den dagen det kommer en kalender som teller ned til den dagen vi kan åpne adventskalenderen. Et sted går grensa.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 
Koselig lesing. Husker også godt de adventkalenderne du beskriver. Adventen er en fin tid om en ikke stresser for mye. Synes nok det har tatt litt av med kalendere til både store og små. Blir kanskje litt for mye fokus på gaver og ting i forbindelse med jula, men det gjelder jo for resten av året også. Kanskje vi som opplevde kalendere med bilder hadde vel så stor glede av kalenderne som de som får de flotte gavekalenderne nå i vår overflodstid.
LikerLiker
Hei, Liv! 😊 Jeg er helt enig med deg! Jeg tror vi gledet oss over mindre enn det barn vanligvis gjør nå. Dette tror jeg vi har stor glede av som voksne også. De som kan glede seg over lite, har mye å glede seg over.
Det er veldig hyggelig at du vil følge bloggen min. Det er jo ikke SÅ mange voksne damer som blogger. Vi får støtte hverandre😊
LikerLikt av 1 person