Kjære folk!
Jula mi er helt rød.
Jula mi er ganske nostalgisk.
Jula mi er litt brokete.
Disse tre er jeg helt sikker på.

Jeg tror at juletradisjoner er viktig for meg. Denne adventstida vil jeg benytte til å tenke over hvilke tradisjoner som virkelig er mine og våre – og hvorfor disse er viktige. Noe jeg er helt sikker på, er at jeg vil prøve å passe på slik at jula ikke kjører seg fast inne på et sidespor. Jul må ikke bare bli overflatisk og materialistisk. Jul må være fint, stemningsfullt – og det må være høytid.
Jeg tror jeg først og fremst ønsker å mobilisere litt barnlig glede. Derfor må jeg finne ut hva det er som bidrar til dette.
Jula er jo den høytiden der familietradisjonene står høyest og familiesammenkomstene er flest. Hos oss og rundt oss er det mange kjernefamilier som har gått i stykker. Mange kan sikkert engste seg for at jula ikke skal bli bra. Jeg mener at vi voksne har som hovedoppgave å sørge for at de barna vi har i flokken vår opplever ei god jul uansett hvem de skal være sammen med. Dette kan bety at vi ikke får spille hovedrollen i vår egen julefeiring. Sammen må vi sørge for at selv om ting er vanskelige, så kan det bli bra for alle likevel.
Jeg er så heldig at jeg har en stor, fantastisk, brokete og levende familie, som jeg gleder meg til å feire jul med i flere etapper. Mine juletradisjoner inkluderer dem alle.
Fram til julaften skal jeg skrive litt om det jeg tror er de viktigste tradisjonene mine. De som forventer oppskrifter og styling-tips, vil bli svært skuffet.
Hilsen fra K-M