Kjære folk!
Desse fire vekene før julekvelden, som me no har gått inn i, skal førebu oss på julekveld og julefeiring. I denne førjulstida vil eg prøve å skrive ned nokre av mine advents- og juletankar. Eg vil stelle spørsmål, fortelje, meine og tru. Kanskje andre kan ha glede av å ta seg eit minutt eller to saman med meg og fundere litt over og tenkje litt etter.
For mange trur eg dagane blir svært travle. Alt skal ordnast og vere på stell. Det skal skine, det skal lukte og det skal smake heimelaga jul. Det kan godt vere at mange har glede av alt dette styret, og eg trur på at det kjennes godt når alt er blankt og reint. Eg har spurt meg om kven eg i tilfelle skulle gjere alt dette for.
Eg veit at ingen av mine kjem til å bry seg nevneverdig om at eg ikkje har tatt husvasken i år. Ingen av dei hadde kome til å få vite at eg berre vaska vindaugene på utsida sist eg dreiv med slikt heller, dersom eg ikkje hadde skrive om det her då. Absolutt ingen av dei som kjem innom vår dørstokk denne jula har forventningar om at all julepynten skal ha harmoniske fargar og passe saman.
Adventstida skapar forventningar. Eg lengtar inn til noko som er trygt, godt og ramma inn i dei enkle tradisjonane eg vart kjent med som lita. Han eg feirar jul saman med, ynskjer å kjenne på den smaken og lukta som får han til å tenkje på jul. Me tek begge fram minna våre, gode og mindre gode, blandar tradisjonane frå barndomen med nye, og freistar å skape minner for dei generasjonane som kjem etter oss.
Draumen trur eg me alle er saman om. Me ynskjer oss ro, fred og kjærleik.
Helsing K-M
Kjære folk 