Påske – Kjære folk

MARSOPPLEVINGAR

Kjære folk!

Mormor var ei klok kvinne. Eg likte meg alltid godt saman med henne. Med henne kunne eg prate om alt mogeleg. Ho var frå Sogn og kalla meg «vetlo si».
Ein dag då me var ute på ein av dei mange rusleturane våre, sa ho: «Du må samla på fyrstegongsopplevingane, vetlo mi, for dei vette færre ette som tidi går.»
Eg gjer framleis slik ho råda meg til å gjere.

Denne siste månaden har det ikkje vore vanskeleg å vera ein samlar av slike opplevingar. Dei har beint ut stått i kø. Eg trur faktisk at dei gjer det ganske ofte for oss alle, men me har nok altfor lett for å gløyme å vera merksame nok når det skjer.

Fortsett å lese

Å GLEDE SEG OVER OG Å GLEDE SEG TIL

Kjære folk

Då den andre verdskrigen braut ut i 1939, erklærte Noreg seg nøytralt, men 9. april 1940 angreip tyske troppar landet. I dag er det 82 år sidan.

Gjennom heile livet har me levd med sterke forteljingar om den krigen.
Til alle tider har det vore krigar i verda. Mange av dei har vore svært langt unna oss, – og det er kanskje grunnen til at me ikkje har slept alle lidingane så tett inn til hjarterøtene våre. Det er vel også slik at ingen kan ta innover seg alt.
No er krigen nærare og me er reddare, meir sinte og har større behov for å hjelpe.

Me vil alle gjerne vere glade, ikkje sant? Trass i og midt i alt det vonde og vanskelege har me lov til å kjenne på glede. Eg trur det er sant at «den største gleda ein kan ha det er å gjere andre glad». Men det er også slik, trur eg, at me kan gjere mest for andre dersom me sjølv er sterke og har det bra. Det er altså ingen motsetnad i å vere glad og å gjere andre glad.

Fortsett å lese