Kjære folk!
Denne våren har tvila på seg sjølv og nøla uvanleg lenge. Skulle han våge seg frampå? No er han endeleg her, – han kom til og med til oss her på rundt 460 meter over havet. Han kom og gjorde seg raskt om til tidlegsumar. Ljoset er her og luktene er på veg. Det er berre å gle seg.
Men det er ikkje våren eg fyrst og framst vil skrive om i dag; Eg prøver å vere observant når det gjeld mine eigne kjensler. Det inneber også å prøve å oppdra meg sjølv til å bli overraska i staden for å bli irritert. Det vil eg skrive om. Bileta derimot, dei skal handle om våren.
Valmuene og humleblomane lyser allereie opp i blomebedet
Fortsett å lese «IRRITERT ELLER OVERRASKA»
Kjære folk 