FEM NYTTIGE GULLKORN?

Kjære folk!

For en tid tilbake, skrev jeg et innlegg der jeg delte fem gode sitater.
Da jeg satte meg for å skrive dagens blogginnlegg, ønsket jeg å se på fem nye gullkorn og forsøke å gjøre dem om til en slags «leveregler». Jeg tenkte at det kunne være fint å prøve å gjøre som de sier på veien min videre (for hva skal man ellers med slike fine setninger annet enn som krydder i taler?).

Her kommer de gullkornene jeg plukket ut. Jeg liker disse fordi ingen av dem handler om utenpå-ting, de er ikke så konkrete at det vil kunne oppleves som en hindring, og de hører alle til innenfor temaet «små gleder».

1. Jeg ønsker å være et menneske som damper mer enn jeg støver.
2. Jeg vil dyrke gleden ved å finne noe annet enn det jeg leter etter.
3. Jeg vil glede meg over lite, for da vil jeg alltid ha mye å glede meg over.
4. Jeg ønsker å gi folk rundt meg flere blomster enn skrubbsår.
5. Jeg prøver å fokusere på det jeg har og ikke på det jeg mangler.

(Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke har opplyst om hvem sitatene er fra, så er svaret at jeg ikke vet hvor de kommer fra. Det er kanskje noe jeg har lest, hørt eller rett og slett funnet på selv.)

Da jeg leste disse fem punktene høyt for meg selv etter å ha skrevet dem ned, så traff de meg ikke i det hele tatt. Det ble litt slapt liksom, noe jeg hadde hørt før, en gjeng med ubrukelige floskler. Da kom jeg til å tenke på et kurs om målsetting som jeg hadde vært på for en haug med år siden: Det må stå i nåtid/i presens for å virke. Først da blir det noe å strekke seg etter. Da kan du lese det høyt for deg selv og kjenne etter om det stemmer.

OK, da prøver jeg det:

Jeg er et menneske som damper mer enn jeg støver.
Jeg dyrker gleden ved å finne noe annet enn det jeg leter etter.
Jeg gleder meg over lite, og derfor har jeg alltid mye å glede meg over.
Jeg gir folk jeg har rundt meg flere blomster enn skrubbsår.
Jeg fokuserer på det jeg har og ikke på det jeg mangler.

Sånn? Var det bedre? Nå har jeg i alle fall virkelig noe å strekke meg etter. Jeg skal gjøre så godt jeg kan, – på veien min videre, som jeg så kjekt åpnet med å skrive.

Hilsen fra K-M

PS: Bildet er tatt i Lofoten et sted.

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk