Kjære folk!
Gamle venner er disse menneskene som har vært en del av livet vårt siden barndommen. Vi vokste opp sammen eller gikk på skolen sammen. Det er ikke sikkert at disse er blant de nærmeste vennene vi har, men de har ikke forsvunnet, på tross av alle forandringene vi har hatt i livene våre.
Ofte er dette venner vi bare møter en sjelden gang, men likevel føler vi oss helt trygge sammen med dem. Samvær med slike venner blir ofte slik det var før, vi kanakkurat dette vennskapet, og vi glir lett inn i den trygge, gamle rolle når vi møtes.
En barndomsvenn kan nesten få oss til helt å glemme den tida som har gått. Når vi møtes, er det som om vi så hverandre i går. Vi ser jo selvsagt i ansiktene til hverandre at tida har gått, det er klart, men innen en times tid har vi funnet den naturlige, trygge plassen vår.
Det er godt for meg å finne tilbake til et menneske som betydde mye for meg som barn. Når jeg er sammen med denne barndomsvennen, og vi setter oss ned for å prate, hender det ofte at minnene kommer susende. Det kan resultere i alt fra stort alvor og noen såre tårer til tull, tøys og latterkrampe.
Det aller fineste med barndomsvenner er at det ikke finnes én eneste grunn til at jeg bør prøve å forestille meg og bli en annen enn den jeg er. Dette føles veldig godt og veldig trygt.
Barndomsvenner kjenner bakgrunnen min. De vet hva jeg, på godt og vondt, har vært gjennom. Vi har felles minner fra samme skolegård. Vi har opplevelser med de samme skolekameratene. Vi har vært på de samme hjemme-alene-festene. Vi har til og med de samme melodiene klistret fast på minnene våre. Selvfølgelig er dette et godt utgangspunkt for å ha det fint sammen. Det er ofte ikke så mange ordene vi trenger for å forklare.
De som var gode venner i barndommen, kan finne sammen igjen som voksne og ha stor glede av hverandre. Det vet jeg.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 