Kjære folk!
Psykologene sier at vi samler på ting fordi vi tidligere var jegere eller samlere. Det var den tiden vi måtte samle for å ha noe å spise alle dagene i løpet av året. Det er helt sikkert riktig at denne trangen ligger nedfelt i mange av oss, men den gir svært forskjellige utslag.
Hvis vi går tur i et boligfelt, er det for eksempel lett å oppdage hvis det er en som samler på ved som bor der. Tusenvis av vedkubber er stablet under presenninger og langs alle vegger. Det er like lett å finne ut hvor delebil- og/eller veteranbilsamleren bor.
De aller fleste har nok samlingene sine innomhus. Det kan dreie seg om små samlinger i en eske eller en skuff, eller store samlinger som fyller hele kjelleren. Det kan være julenisser, blå blomstervaser, pynteelefanter, eggeglass, kaffekverner, steiner, frimerker, kulepenner eller egentlig hva som helst.
Mange av oss samlet på noe da vi var barn. Jeg hadde blant annet en stor eske full av fint sammenbrettede servietter og en ganske liten eske med fronter fra fyrstikkesker. Selvfølgelig samlet jeg også på glansbilder. Jeg husker ikke hvorfor jeg begynte å samle, men det var sannsynligvis fordi «alle de andre» gjorde det, eller fordi mor eller far fortalte om noe de hadde samlet på da de var små. Jeg husker derimot svært godt at mammaen min hjalp til med serviettsamlingen, og at jeg ventet spent hver gang hun kom hjem fra kaffebesøk. Jeg tror faktisk det var slik at alle kaffedamene fikk utdelt to servietter hver, en til å ta med hjem og en til å tørke seg med.
Jeg er litt lei meg for at jeg en gang på 70-tallet fant ut at disse samlingene mine var bare tull å ha stående. Det hadde jo vært morsomt å fremdeles eie dem
Nå for tida har jeg inntrykk av at det er de kommersielle kreftene som har overtatt styringen på hva barn skal samle på. De sparer heller ikke på det samme i årevis lenger. Samlinger blir raskt utdaterte fordi barna ønsker seg det som er populært. Populært vil si det samme som det de kan se på TV, og mange tjener store penger på spin-off-produkter.
Som med det meste annet her i livet, er måtehold det beste. En hyggelig hobby kan utvikle seg til en altoppslukende, svært kostbar og tidkrevende besettelse. Jeg må også nevne at for noen få blir det å samle en tvangstanke som får alvorlige følger for både helse og det sosiale livet. Slik manisk samling er visstnok også svært vanskelig å behandle.
I de påfølgende dagene vil jeg fortsette å skrive om samlinger og det å samle, men uten å problematisere temaet for mye.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 