FUGLEKJÆRESTEPAR

Kjære folk!

Det var nok noe jeg fikk for meg en gang på 90-tallet. Jeg er ikke spesielt romantisk av meg, i alle fall ikke hvis romantisk innebærer å gå måneskinnstur, beundre solnedganger, tenne stearinlys på badekarkanten og spise frokost på senga. Alt det der er upraktisk, tungvint eller tar for lang tid.

Det var altså ikke romantikken som fikk disse fuglekjæresteparene inn i livet mitt. Det var nok mer det at jeg levde alene og syntes det ville ha vært veldig hyggelig å være to. Dessuten passet de så godt inn i settekassa.

Det skulle vise seg at idéen med fuglekjærester var mer virkelighetsnær enn det jeg var klar over. Jeg har lest meg til dette:

• Svaner blir ofte brukt som symbol på vakker kjærlighet, og de lever faktisk ofte sammen livet ut.
• I store traneflokker holder fuglene sammen med kjæresten sin år etter år. I den store flokken ser tranene først og fremst kjæresten sin, og de elsker å danse.
• Rovfuglparene praktiserer til og med arbeidsfordeling. Han skaffer mat mens hun passer reiret og ungene.
• Gjessene tilbringer tid sammen året rundt, og monogami er det vanligste.
• I fuglefjellene kan det virke som det verste kaos, men hvert par har sin egen hylle der de har reiret sitt. Det hender at hannen prøver seg hos nabokona, men blir nesten alltid avvist.

Jeg har mange spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på:
Hvordan blir fugler et par?
Har de følelser for hverandre?
Kan de få kjærlighetssorg?
Krangler fugler? Hvis svaret på det er ja, flyr de da fra hverandre i sinne?
Sørger fugler hvis de mister partneren sin?

Disse spørsmålene kan jeg fortsette å tulle med inne i hodet mitt mens jeg venter på våren. Fuglesangen er kanskje Norges aller vakreste vårtegn, selv om betydningen av tonene og trillene er ganske så rett på sak. De synger for å tiltrekke seg en sex-partner og ber andre hanner om å holde seg unna. Altså ikke romantisk i det hele tatt.

Odd Børretzen hadde litt mer romantiske forestillinger om fugler:
«Gi meg en due
som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte
med ømhet og nakent sinn.»

Romantisk eller ei, – samlingen min er ganske søt da, – ikke sant?

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk