Kjære folk!
Ordet estetisk brukes om det som er harmonisk og vakkert. Mange mener at vakre ting beriker livene våre, og det er slett ikke uvanlig å kalle seg selv en estetiker. Men er estetiker en beskrivelse av en person som elsker det som er vakkert og som klarer å se skjønnhet i det meste, eller er estetiker et hånsord for et menneske som ustanselig søker nytelse og som ikke tåler livets realiteter?
Jeg oppfatter ordet estetiker brukt om en som er opptatt av det vakre, men uansett hva vi mener om dette, er det vel slik at sansene våre oppfatter noe som vakkert og muligens også andre ting som heslige. Å ha estetisk sans betyr jo nettopp å ha fokus på den sanselige virkeligheten.
Men smak og behag kan jo som kjent ikke diskuteres, eller kan det det?
En arkitekt jeg har lest om, Thomas Thiis Evensen, sier at grovt sett er det tre grupper livserfaringer som påvirker de estetiske vurderingene våre.
- Personlige erfaringer
– Hendelser i livet vårt
– Påvirkninger vi ha vært «utsatt» for
– Minner (gode og mindre gode) - Sosiale erfaringer
– Gruppetilhørighet
– Alder
– Yrke og utdannelse
– Politikk - Allmennmenneskelige erfaringer
Dette handler om kroppslige reaksjoner og hva vi forbinder med behag og ubehag.
Dette var ganske oppklarende for meg, og det hjalp meg til å få en bedre forståelse av hvorfor jeg liker det jeg liker.
I fire blogginnlegg vil jeg i uka som kommer fortelle om «ting» som kan få meg til å utbryte
«Se, så vakkert!»
«Den var flott altså»
«Så innmari stilig!»
En god definisjon på vakkerter slik vil jeg ha det. Hvis vi tenker på den måten, kan jo alt bli definert som vakkert. Vi bestemmer jo selv hva vi synes, selv om noen mener å vite hva som er akseptabel god smak og hva som ikke er det.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 