Kjære folk!
Det er kanskje nokre av dykk som les dette, som hugsar at eg var ute på eit par reiser i fjor. Eg skreiv blogginnlegg både få Roma og Marrakech. Det var to fine veker med mange opplevingar som eg aldri kjem til å gløyme.
No skal eg snart ut og reise att, og eg funderar på kor bra denne reisinga eigentleg er. Om dette er det strid blant dei lærde.
Eg tek for meg det positive fyrst:
Forsking har vist at dersom valet står mellom å bruke pengar på å kjøpe materielle ting og å kjøpe opplevingar og reiser, så vert me lukkelegast av det siste. Då eg leste dette, vart eg ikkje det aller minste forundra.
Det viser seg sjølvsagt og at når me skaffar oss kunnskap ved å møte nye kulturar og nye menneske, klarar me lettare å sjå ting frå eit anna perspektiv enn vårt eige. Når eg reiser, må eg dessutan snakke med folk utan å bruke mitt eige morsmål, og det er bra for hjernecellene.
Det er derimot slett ikkje positivt når det viser seg at jetlag kan påverke gener som er knytt til aldring og immunforsvar, og at det igjen kan auke risikoen for hjerneslag og hjarteinfarkt. Det er og ei kjent sak at dei som flyg langt, utset seg for større mengder stråling enn dei som held seg på landjorda.
Det er heller ikkje til å stikke under ein stol at flyturar er ein versting når det gjeld forureining. Heldigvis er det mogeleg å kjøpe frivillige klimakvotar.
Trass i alt dette negative, så gler eg meg til å reise. Eg gler meg til å oppdage noko nytt og til å utvide horisonten min. Eg gler meg til å jakte på augneblinkane, nyte fyrstegongsopplevingane og til å ete smakfull og framand mat.
Eg trur at ved å reise, kan eg trene opp evna mi til å tåle det uventa. Når eg er så langt heimanfrå , får eg og så vidt kjenne på korleis det er å vere bitte liten og utrygg i eit framand land utan språk og utan å kjenne skikkane og kulturen.
Eg vil sjølvsagt prøve å vere ein god turist. Kva det er, skal eg prøve å finne ut i morgon. Kvar eg skal, vil eg skrive om dagen deretter.
Helsing frå K-M
Kjære folk 