SANSEN FOR ALENETID

Kjære folk!

Høres det trist ut når jeg sier at jeg har sansen for å være alene? Men nei, det er ikke trist i det hele tatt, for det er jo bare når vi er helt alene at vi klarer å være fullt og helt oss selv.

Helt alene! Helt for meg selv! For meg har disse ordene like god klang som en fin hemmelighet bare jeg eier. Det er jo stor forskjell på alene og ensom, ikke sant?

Alene er en stund utenfor fellesskapet.
Ensom er uten fellesskap.

Alene er frivillig.
Ensom er en ufrivillig og pålagt situasjon.

Ensomhet handler jo nødvendigvis ikke om hvorvidt man er alene eller ikke, og aller mest ensom kan man jo føle seg hvis man aldri får alenetid.

Hvis vi konstant omgir oss med andre mennesker, fysisk eller på nettet, er det fort gjort å glemme noe svært viktig, nemlig forholdet vi har til oss selv. Det er når vi er alene, vi har best anledning til å reflektere og kjenne etter. Slikt kan ta tid, og for meg er alenetid nyttig bruk av tid.

Jeg er så glad for at de menneskene som står meg aller nærmest også setter pris på alenetid. Ingen av oss kunne ha levd sammen med noen som må være inntil, føre samtaler eller ha oppmerksomhet hele tiden.

Det er et godt valg å velge å ha litt tid for seg selv. Vi kan alle bli ensomme den dagen vi blir utsatt for mye ufrivillig alenetid. Jeg vet det, for jeg har kjent på det. Da er det godt å på forhånd ha øvd seg på å være alene. Det er jo ikke like lett å føle seg ensom hvis man liker den personen man er alene med. Jeg tror det er lurt å øve seg på alenetid.

Av alt det jeg har sansen for, kommer alenetid ganske høyt opp på lista mi.
Jeg vet jeg at er heldig som har et fellesskap å trekke meg litt bort ifra, og jeg vet at jeg er heldig som selv kan velge å være alene bare av og til. Jeg vet det.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk