Kjære folk!
Hendene har sitt eget språk. De sier mye, og de kan avsløre oss. De snakker høyt selv når vi ikke åpner munnen. Bare hør her:
- Åpne hender og håndflatene opp:
Jeg lytter til deg. Jeg er ganske avslappet og åpen for nye idéer. - Peker med fingrene:
Jeg er ganske selvsikker akkurat nå, og hvis jeg ikke får gjennomslag for det jeg mener, kan jeg kanskje komme til å bli litt aggressiv. - Gjemme hendene:
Jeg har noe å skjule. Det er noe du ikke får vite. Men det behøver ikke å være noe veldig alvorlig. Det kan bare være det at når jeg har hendene bak meg eller i lommene, så har jeg bedre kontroll på kroppsspråket mitt og da ser ikke du at jeg er usikker. - Foldede hender:
Dette kan bety at jeg ikke er åpen for det som blir sagt i det hele tatt. Det kan også være et tegn på at jeg avviser både deg og alt det du kommer med.
- Knyttede never:
Jeg er enten fryktelig anspent eller kjempesint. Det kan også være at jeg egentlig er ganske kald og følelsesløs oppi denne situasjonen. - Tromme med fingene:
Nå er jeg utålmodig altså. Dette interesserer meg ikke i det hele tatt og jeg kjeder meg veldig. Er du ferdig snart? - Armene i kors
Jeg er usikker og har behov for å beskytte meg. - Klør seg på nesa
Nå er det stor mulighet for at jeg ikke snakker helt sant.
Jeg tenker ikke så ofte over hva hendene mine forteller. Kanskje jeg burde begynne med det? Tenk om jeg skulle ha behov for å slippe unna med en bitteliten hvit løyn. Da gjelder det å la hendene bli hengende ned langs siden eller bokstavelig talt å bli sittende med hendene i fanget.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 