Kjære folk!
Når jeg googler hender, finner jeg forbausende mye som er problematisk. Og jeg som trodde dette med hender stort sett var et tema som var varmt, nært og forbundet med hyggelige følelser. Slik var det ikke.
Jeg har oppdaget at for det første er jeg en heldiggris som har vært forskånet for tørre, kalde eller svette hender, prikking i fingrene, vonde og stive fingerledd, vorter og eksem. Nå har jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg skal være takknemlig for at jeg har sluppet å spørre Google om noe av dette. Jeg skal huske det når jeg ser på hendene mine.
For det andre så gir nok jeg blanke beng i et problemområde, som mange må være svært opptatt av, siden det finnes så mye stoff om det. Det er nemlig slik at alderen avsløres av hendene. Etter som årene går får vi tynnere hud, framtredende årer og pigmentforandringer. Ja, selvfølgelig. For et forferdelig problem! Alderen synes på hendene mine. Hva skal jeg gjøre?
Forslag:
- Bruk hansker når du jobber i hagen, når du gjør rent og når du oppholder deg ute over lengre tid.
Kunne ikke ramle meg inn. Når jeg jobber med noe, er jo halve gleden å ha det jeg driver med inntil den bare huden inne i hendene. - Bruk håndkrem med solfaktor hver eneste dag, uansett vær.
Det kommer jeg aldri til å huske på. Jeg har nok annet å tenke på. - Fettransplantasjon til hendene er en mulighet. Dette er et kirurgisk inngrep hvor man henter fett fra en annen kroppsdel og flytter det til hendene.
Seriøst? Og slikt betaler folk for å få gjort? - Injeksjonsbehandling med Restylane for å skjule rynker og bøte på tapt volum.
Jeg gir meg ende over. Jeg visste at mange putta både det ene og det andre inn under huden i ansiktet, men hendene?Jeg kjenner jeg blir sint! Jeg har et forslag til:
- Gi beng i dette tullet! Du er så gammel som du er. Det er aller vakrest når du lar alderen synes!
Jeg har skrevet om hender denne uka. Nå kjenner jeg at jeg får lyst til å knytte nevene og gå til kamp. Derfor, helt til slutt: En hevet knyttneve er brukt som symbol blant annet av anarkister, sosialister, pasifister og feminister. Jeg betrakter symbolet som et uttrykk for solidaritet, styrke og kamp uten våpen.
Kanskje det ville være bra, både for oss selv og for verden, dersom vi benyttet ressursene, og hendene, på det som virkelig betyr noe.
Og dermed tar jeg påskeferie!
Hilsen fra K-M