Kjære folk!
Jeg hadde tenkt å la være å skrive om sammenskriving og særskriving, for de som leser det jeg skriver, kan helt sikkert alt om dette. Jeg hadde ikke tenkt å gidde å bruke tid på å slå inn åpne rettskrivingsdører (nytt sammensatt ord, – thihi), men da jeg her om dagen så en annonse om at det skulle være BOK KAFÉ i en by i nærheten av Holmestrand, og siden de som hadde satt inn annonsen hadde bøker som arbeidsområde, da ombestemte jeg meg. Jeg kunne likevel ikke la være. Norsklæreren tok over styringa.
Det er få språkfeil som har vekket så mye engasjement de siste årene som feilaktig deling av ord, eller særskriving, som fagfolka kaller det. Det merkelige er at det fremdeles finnes skriveføre mennesker som ikke ser og hører forskjellen på lamme lår og lammelår. At ananasringer og ananas ringer ikke betyr akkurat det samme, burde også være innlysende.
Engelsken må nok ta skylda for at disse skrivefeilene sprer seg og for at de fremdeles til stadighet dukker opp. På engelsk er nemlig reglene for hvordan, og om, ord skal settes sammen/ikke settes sammen svært vage. Operahus heter på engelsk opera house mens fuglebur heter birdcage. Forvirrende!
På norsk er det enklere. Vi setter sammen flere selvstendige ord og lager dermed nye ord med ny betydning. Dette er smart og morsomt, og vi kan lage et nytt ord hver gang vi har bruk for ett. Hvis vi leser høyt for oss selv, blir det jo også helt selvfølgelig at det vi setter ifra oss asjetten på, heter spisebord og ikke spise bord.
Hvis noen gidder:
- Særskriving er når ordene i en ordgruppe skrives hver for seg:
* i hvert fall
* vær så god - Sammenskriving er når grupper av ord blir skrevet i ett:
* grillspyd
* klatretau - Orddeling tar vi i bruk når det ikke er plass til hele ordet på samme linja. Da tar vi også i bruk bindestreken.
Verre var det ikke!
Vennlig hilsen K-M
Kjære folk 