Kjære folk!
Da jeg skulle finne nytt tema til bloggen min, hadde jeg lyst på noe som var morsomt å skrive om. Det er jo alltid enklest, og dermed også morsomst, å skrive om noe som er personlig. Men samtidig ønsket jeg å finne et tema som alle kunne kjenne seg litt igjen i, – selv om jeg skrev om meg. Identitet, tenkte jeg, det kan bli både morsomt og enkelt å småskvaldre litt om. Morsomt er det, men enkelt ble det ikke. Identitet er et så vanskelig og stort tema, at etter å ha lest litt om det, holdt jeg på å gi opp. Jeg hadde en mengde notater, utklipp og huskelapper. Alt hang sammen med alt, og det var vanskelig i det hele tatt å lage et system som jeg kunne ta utgangspunkt i.
Jeg kunne enten gi opp eller gjøre det helt personlig. Jeg valgte det siste, for jeg kom heldigvis på at dette ikke skulle være en eksamensbesvarelse. Dette er altså det første innlegget i en rekke med det jeg vil kalle blandingsprodukter av fakta, meninger, følelser og mer eller mindre passende assosiasjoner. Jeg har ikke tenkt å gjøre det så fryktelig vanskelig, men konsentrere meg om det jeg selv synes er spennende, artig og interessant.
Thomas Hylland Eriksen mener at identitet er et av de vanskeligste begrepene vi har i språket vårt, og at ordet har så mange betydninger at det er vrient å definere. For folk som er interessert i å lære mer, anbefaler jeg hyllanderiksen.net. Jeg vil også nevne at dagbladet.no har samlet alle sine artikler som omhandler identitet.
Noen mener at identitet er medfødt mens andre mener at identitet er noe som utvikler seg over tid. Jeg vil håpe, tro og mene at det må finnes et tredje alternativ, nemlig en kombinasjon av disse to.
Jeg oppfatter identitet som det som gjør meg og deg til akkurat de vi er. Identitet er altså det som skiller meg og deg fra alle andre. Når jeg får tenkt meg om, må identitet også være en kombinasjon av hvordan jeg ser på meg selv og hvordan andre oppfatter meg. Noe av identiteten min har jeg fått i gave fra mor og far, sånt som høyden og øyenfargen. Denne delen av identiteten må jeg godta, på samme måten som jeg godtar at årene går og at alderen dermed bestemmer mer og mer over både helse og utseende.
Andre deler av identiteten min kan jeg vel være med å påvirke, eller er det for seint?
Identitet må i alle fall være viktig å tenke på og snakke om. Vi bærer jo rundt på den hver dag og hele dagen. Ordet er også så viktig at det har fått sin helt egen plass i Barnekonvensjonen der artikkel 8 lyder «Alle barn har rett til å ha eigen identitet.» Hva det innebærer at de har rett til, finnes greit forklart på nettsidene til Barneombudet.
Framover nå vil det komme innlegg om blant annet norsk identitet, egen identitet, røtter, språklig identitet, yrkesidentitet og kjønnsidentitet. Kanskje mine tankesprang kan bidra til at noen flere får lyst til å snakke med seg selv eller med hverandre om hvem de er.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 